Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2184 (2017-2018)
Innlevert: 03.09.2018
Sendt: 04.09.2018
Besvart: 17.09.2018 av helseminister Bent Høie

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kva er det økonomiske omfanget av avtaler mellom helseforetaka og Aleris, og vil helseministeren undersøke om det finnes andre, større, avvik i pris mellom behandling i offentlege sjukehus og behandling ved ein Aleris-klinikk, slik det er dokumentert for augesjukdommen våt AMD?

Begrunnelse

Helse Sør-Øst har avtale med Aleris om behandling av augesjukdommen våt AMD. I Bergens Tidene 29. august 2018 kjem det fram at ein behandling kostar seks gangar meir på ein Aleris-klinikk, enn ved eit offentleg sjukehus.
Aleris har offentlege avtaler med dei fire helseforetaka på klinikkar over heile landet, mellom anna innan ortopedi, radiologi, øyre-nase-halse, augesjukdommar, urologi og generell kirurgi.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg vise til at det anbudet som representanten Tajik viser til i sitt spørsmål ble inngått under Stoltenberg II-regjeringen, da Jonas Gahr Støre var helse- og omsorgsminister. Avtaleperioden har gått ut og Helse Sør-Øst har nå inngått en ny avtale hvor prisen er vesentlig redusert.
Gjennom sitt sørge-for ansvar har de regionale helseforetakene ansvaret for å sikre spesialisthelsetjenester til befolkningen, enten gjennom egne helseforetak eller gjennom kjøp av tjenester fra private. Den store veksten i antall pasientbehandlinger, og reduksjonen i ventetid og helsekø, skjer i de offentlige sykehusene. Derfor vil også regjeringen først og fremst styrke de offentlige sykehusene, samtidig som vi ønsker at befolkningen skal kunne benytte ledig kapasitet hos private. Dette er en viktig tilnærming for meg som helseminister i styringen av spesialisthelsetjenesten.
For å oppnå en robust offentlig spesialisthelsetjeneste har regjeringen satset på, og har prioritert, de offentlige sykehusene. Samtidig har vi også innført Fritt behandlingsvalg i 2015 for å redusere ventetiden, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer kostnadseffektive. Dette er et viktig tiltak for å motvirke en utvikling mot en todelt helsetjeneste, siden private helsetjenester gjøres tilgjengelig for hele befolkningen.
Regjeringens medisin virker. Ventetiden totalt er redusert med 17 dager fra 2013 til 2017. For behandling av rus er ventetiden redusert med 27 dager. I 2017 sto det 65 000 færre pasienter i sykehuskø enn ved utgangen av 2013. Dette har regjeringen oppnådd ved å gi pasienten større valgfrihet, og ved å legge til rette for bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, enten det er offentlige sykehus, avtaler med private eller ideelle sykehus, avtalespesialister, eller gjennom avtaler med private leverandører.
Det er vanskelig å sammenligne kostnadseffektiviteten mellom offentlige sykehus og private leverandører. Imidlertid viser rapporten Pasientrettigheter og bruk av private kommersielle sykehus fra 2013, at oppnådde anbudspriser for dagkirurgiske operasjoner hos private tilbydere i gjennomsnitt for landet var bare 65 % av enhetsprisen i innsatsstyrt finansiering i 2010 og 2011. En av hovedforklaringene på dette er nok at private tilbydere ikke har akuttberedskap, men kun tar i mot elektive pasienter. Dette gir de private sykehusene større mulighet enn de offentlige til å strømlinjeforme behandlingsaktiviteten og dermed redusere
kostnadene.
Når det gjelder oppfølging av inngåtte avtaler med private helsetilbydere, herunder Aleris, så er det mitt hovedinntrykk at helseforetakene har gode etablerte regimer for oppfølging. Dette er viktig for å sikre at de til enhver tid gjeldende avtaler både gjennomføres på en økonomisk gunstig måte, og ikke minst at det er god kvalitet på tjenestene som ytes til befolkningen. Jeg forutsetter at de i sin avtaleforvaltning også har et øye for alternative løsninger hvis dette er tilgjengelig.