Skriftlig spørsmål fra Heidi Nordby Lunde (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2192 (2017-2018)
Innlevert: 04.09.2018
Sendt: 05.09.2018
Besvart: 12.09.2018 av finansminister Siv Jensen

Heidi Nordby Lunde (H)

Spørsmål

Heidi Nordby Lunde (H): Dersom Norge hadde tilsvarende lavt sykefravær og andel av befolkningen på uføretrygd som i Sverige, hvilken innvirkning hadde dette hatt på antall årsverk i arbeid og evt. milliarder i besparelser for samfunnet (gjerne fordelt på offentlig og privat sektor)?

Begrunnelse

I Norge var 8,9 % i alderen mellom 20-66 år ufør i 2012, i følge Perspektivmeldingen. I Sverige var da tallet 6,3 %. Sykefraværet i 2016 var i Norge på 6,6 %, mot 3,8 % i Sverige. I Norge var antallet årsverk utenfor arbeidslivet som følge av sykefravær 106 900 i 2016, og for uføretrygd var tallet 295 000. Vi er nysgjerrige på hva tallet ville vært gitt svenske tall på sykefravær og uføretrygd, og gjerne også hvilke besparelser dette kunne gitt samfunnet.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Tall fra Eurostat viser at om lag 3,5 pst. av alle sysselsatte i Norge var midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom i gjennomsnitt i perioden 2012-2015. Det er om lag 1 prosentenhet høyere enn i Sverige. Eurostats tall viser antall sysselsatte som er helt fraværende på grunn av sykdom sammenhengende i minst en uke, og baserer seg på arbeidskraftundersøkelsen. Det innebærer at graderte sykmeldinger og korttidsfravær ikke fanges opp i tallene.
I Perspektivmeldingen ble det utført en beregning for å illustrere effekten på arbeidstilbudet av at sykefraværet i Norge kom ned på samme nivå som i Sverige. Regneeksemplet viste at antall midlertidig fraværende på grunn av sykdom i Norge i 2016 da ville blitt redusert med 25 000 personer. Med en forutsetning om at disse jobbet like mange timer som gjennomsnittet av de sysselsatte det året (1400 timer), så tilsvarer det en økning i antall utførte timeverk på 0,9 pst. Dersom dette slår ut i en tilsvarende økning i verdiskapingen, innebærer det en økning i BNP for Fastlands-Norge samme størrelsesorden, anslagsvis 25 mrd. kroner.
Beregningene innebærer at reduksjonen i sykefraværet gir en økning på om lag 20 000 årsverk.
I 2015 mottok 8,9 pst. av befolkningen i aldersgruppen 20-64 år uføretrygd i Norge. I samme år mottok 6,0 pst. uføretrygd i Sverige.
I Perspektivmeldingen 2017 ble det utført en beregning for å illustrere hvor mange færre som ville mottatt uføretrygd i Norge dersom uføreandelen i Norge var lik uføreandelen i Sverige i 2015. Beregningen viste at antall personer med uføretrygd i Norge i 2015 da ville blitt redusert med om lag 90 000 personer.
Effekten på sysselsettingen av en reduksjon i uføreandelen er svært usikker, bl.a. fordi det er en del mottakere av uføretrygd som allerede er i jobb. I perspektivmeldingen ble det på usikkert grunnlag lagt til grunn at det var et potensial for at om lag 70 000 flere personer kunne bli sysselsatt. For å illustrere en mulig effekt på antall utførte timeverk ble det beregningsteknisk videre lagt til grunn at de 70 000 nye sysselsatte i gjennomsnitt arbeidet 1000 timer pr. år. Det innebærer en økning i antall utførte timeverk på 1 ¾ pst. Dersom dette slår ut i en tilsvarende økning i verdiskapingen, innebærer det en økning i BNP for Fastlands-Norge i samme størrelsesorden, anslagsvis 50 mrd. kroner.
Beregningene innebærer at reduksjonen i antall mottakere av uføretrygd øker antallet årsverk med om lag 40 000.
Beregningene, både når det gjelder sykefravær og uføretrygd, har karakter av å være regneeksempler, og er usikre. I perspektivmeldingen ble det ikke publisert beregninger på hvordan slike endringer i sykefravær og uføretrygding ville slått ut i offentlige finanser.
Basert på tall fra Nav over utbetalingen av sykepenger og utbetalingen av uføretrygd per mottaker anslås reduksjonen i sykefraværet og reduksjonen i antallet på uføretrygd å gi en innsparing i utbetalingen av sykepenger på i størrelsesorden 10 mrd. kroner og en innsparing i utbetalingen av uføretrygd med om lag 24-25 mrd. kroner.