Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2202 (2017-2018)
Innlevert: 05.09.2018
Sendt: 06.09.2018
Besvart: 13.09.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor er ikke KS omfattet av offentlighetslova, og kan statsråden gi meg en oversikt over godtgjørelser for ordførere og andre folkevalgte i norske kommuner og fylkeskommuner, og hvilken kobling har disse til lønnsnivået for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen?

Begrunnelse

KS oppgir overfor Nettavisen (4.9.18) at de sitter på statistikk over godtgjørelse til alle landets ordførere, men nekter å gi ut opplysningene med henvisning til at KS ikke er omfattet av offentlighetslova.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det følger av kommuneloven § 42 at "[d]en som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv." Nivået på godtgjøringen til ordførere fastsettes altså av kommunene og fylkeskommunene selv, og det hører til det kommunale selvstyre å bestemme hvor mye ordføreren og andre folkevalgte skal motta i godtgjøring.
Reglementene som fastsetter slik godtgjøring, er ofte publisert på kommunens og fylkeskommunens hjemmeside. Det er derfor allerede stor åpenhet omkring hvilken godtgjøring de ulike folkevalgte mottar. I tilfeller hvor reglementene eventuelt ikke er tilgjengelig på kommunens eller fylkeskommunens hjemmeside, er informasjon om godtgjøring til folkevalgte likevel offentlig. Det kan altså kreves innsyn i reglementene i den enkelte kommunen eller fylkeskommunen.
Det er ingen rapporteringsplikt eller innberetningsordning til departementet om godtgjøringen eller godtgjøringsreglementer. Jeg har derfor ingen oversikt over hvilken godtgjøring den enkelte ordfører eller folkevalgte mottar. Av samme grunn er det ikke mulig å gi et fullstendig svar på hvor mange kommuner eller fylkeskommuner som knytter ordføreren eller andre folkevalgtes godtgjøring opp mot stortingsrepresentantens godtgjøring eller regjeringsmedlemmers lønn.
En slik godtgjøringskobling er imidlertid noe kommunesektoren selv er oppmerksom på. Jeg viser i denne sammenhengen til at KS har utgitt en veileder som heter "Økonomiske vilkår for folkevalgte". Ifølge denne er det vanlig praksis at ordføreres godtgjøring følger stortingsrepresentantens godtgjøring, og noen steder er det regulert slik at godtgjøringen til ordfører følger en prosentsats av godtgjøringen til en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem.
KS anbefaler i veilederen en kobling mellom ordførerens godtgjøring og godtgjøringen til stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer, fordi det da vil være en "en slags automatikk i lønnsutviklingen for ordførere", og man unngår dermed årlige forhandlinger om nivået på godtgjøringene. KS trekker også fram at fastsettelsen av godtgjøringen bør gi ordføreren en viss forutsigbarhet. I april 2011 var det 138 av 258 ordførere som svarte i en undersøkelse foretatt av KS, at deres godtgjøring var relatert til stortingsrepresentanters godtgjøring.
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor KS som organisasjon ikke er omfattet av offentlighetsloven, minner jeg om at offentlighetsloven og tilhørende regelverk er justis-, beredskaps- og innvandringsministerens ansvarsområde. Jeg vil likevel avslutningsvis vise til at dette spørsmålet nylig har vært vurdert av Sivilombudsmannen. I en uttalelse 6. april 2018 slo han fast at offentlighetsloven ikke gjelder for KS, jf. unntaket i forskrift 17. oktober 2008 til offentleglova § 1 andre ledd bokstav b. Hva KS ønsker å offentliggjøre av opplysninger de sitter med, er derfor opp til KS selv å avgjøre.