Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:2278 (2017-2018)
Innlevert: 14.09.2018
Sendt: 17.09.2018
Besvart: 25.09.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden redegjøre for hvordan de fremlagte utbyggingsplaner ved OUS skal sikre god nok kapasitet til å ivareta pasientene i regionen i perioden fram til 2030-2035 og gi svar på om innbyggerne i Groruddalen får et fast sykehustilbud i fase 1, og kan statsråden forsikre Stortinget om at de kritiske merknadene den eksterne kvalitetssikreren Opak og Metier fremmet ved gjennomgangen av sykehusets idefaserapport er hensyntatt og håndtert i det videre utredningsarbeidet?

Begrunnelse

Ansatte i Oslo Universitetssykehus og i Helse Sør-Øst har uttrykt bekymring for ulike forhold rundt utbyggingsplanene ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Ministeren har ved flere anledninger presisert at han har ansvaret for dette vedtaket, og at dette er avgjort. Det planlegges for å legge ned Norges største sykehus, og overføre aktiviteten til nye bygg på Aker og Gaustad. I denne perioden vil behovet for sykehustjenester øke betydelig. Helse Sør- Øst har selv lagt fram forventninger om at behovet i Oslo og Akershus vil øke med mellom 50 og 60 prosent i perioden. Ifølge Helse Sør Øst sin regionale utviklingsplan mangler Akershus universitetssykehus (Ahus) allerede i dag 69 somatiske senger, og ifølge Ahus sin utviklingsplan vil behovet øke med 168 senger fra 2018-2030 med de planene for oppgavefordeling Helse Sør- Øst baserer seg på. I tillegg melder Ahus om behov for nær 50 sengeplasser i psykiatri, og samlet nærmer behovet seg 300 senger. I tillegg varsles det om behov for langt over 100 poliklinikk-rom. De beskrevne manglene tilsvarer et stort akuttsykehus. OUS fikk gjennomført en kvalitetssikring av arbeidet med sykehusets idéfaserapport.
Opak og Metier reiste spørsmål om de fremlagte planene ville ivareta behovsøkningen i perioden, og pekte på at rapportens fremstilling av det foretrukne alternativet kunne virke villedende på beslutningstakerne. De beskrev risikoen som "betydelig større enn det som fremkommer i rapporten". Spørsmålsstiller er bekymret for om den beskrevne risikoen er hensyntatt, og om planene for fremtidig sykehusutbygging sikrer befolkningens behov for sykehustjenester, og om innbyggerne i Groruddalen fortsatt skal måtte skysses mellom sykehusene avhengig av hvor det er ledig plass.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg påpeke at målbildet for utvikling av Oslo universitetssykehus er vedtatt av meg i et foretaksmøte i juni 2016.
Når det gjelder framtidig kapasitet i hovedstadsregionen, så har Helse Sør-Øst utarbeidet forslag til en regional utviklingsplan med perspektiv til 2035 hvor det fremtidige målbildet for Oslo universitetssykehus er innarbeidet. Denne planen er nå ute på høring.
Samtidig jobbes det nå med konseptplaner for etappe 1 for utbyggingen av Oslo universitetssykehus, dvs. utbygging på Aker og Gaustad. Utbyggingen er planlagt i to etapper.
Etappe 1 av utbyggingen av Oslo universitetssykehus (både på Gaustad og Aker) er planlagt ferdigstilt i 2028.
Helse Sør-Øst viser til at beregning av framtidig kapasitet baseres på en nasjonal modell for kapasitetsberegning i spesialisthelsetjenesten. Som grunnlag i denne modellen benyttes prognoser for befolkningsframskrivninger fra Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå publiserte 26. juni 2018 en oppdatert befolkningsframskrivning for Norge.
Helse Sør-Øst viser til at Statistisk sentralbyrås hovedalternativ (MMMM) gir en 14 pst. økning av befolkningen i Helse Sør-Øst i 2035. I Oslo sykehusområde tilsier prognosen en befolkningsvekst på 17 pst. frem til 2035 (hvor bydelene Alna, Stovner og Grorud er innberegnet)
Befolkningen i Oslo sykehusområde vil i 2028 i følge anslagene ha økt med 11 pst. Helse Sør-Øst opplyser at etappe 1 ved Oslo universitetssykehus vil gi en økning i antall senger på 21 pst., fra 1875 til 2273, for å ta høyde for befolkningsveksten og befolkningens behov frem til 2035.
Helse Sør-Øst vil gjøre en fornyet framskrivning og kapasitetsvurdering ved planleggingen av etappe 2 på Gaustad og Aker, slik at nye bygg kan dimensjoneres for å møte det aktuelle behovet.
Bydelene Alna, Stovner og Grorud har i dag Akershus universitetssykehus som sitt lokalsykehus. Helse Sør-Øst opplyser at Alna bydel er planlagt overført til Aker i etappe 1 og de to øvrige bydelene er planlagt inn i etappe 2.
Representanten Toppe peker på kapasitetssituasjonen ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Helse Sør-Øst har igangsatt et arbeid for å vurdere tiltak for å sørge for at Ahus har nødvendig kapasitet frem til overføringen av Alna, Grorud og Stovner til Oslo universitetssykehus. Videreføring av avlastningsavtaler, utbygging og andre kapasitetsøkende tiltak vurderes i arbeidet som pågår. Kapasiteten ved Kongsvinger sykehus, som overføres til Ahus 1. februar 2019, vurderes også i denne sammenheng,
Representanten Toppe ønsker en forsikring om at kritiske merknader fra ekstern kvalitetssikrer (OPAK/Metier) i idèfasen er hensyntatt. Jeg vil peke på at det ikke er krav om ekstern kvalitetssikring i denne fasen i tidligfaseveilederen for sykehusprosjekter. Dette var altså en ekstra kvalitetssikringsrunde initiert at Oslo universitetssykehus.
Kvalitetssikringsrapporten ble lagt frem for styret i Oslo universitetssykehus i forbindelse med behandling av idefaserapporten i styremøte i januar 2016 (sak 8/2016). Styret i Oslo universitetssykehus ga i dette møtet sin tilslutning til et målbilde med ett samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, ett lokalsykehus på Aker og kreftbehandling på Radiumhospitalet. Styret konstaterte også at det forelå risiko som burde avklares nærmere, og fattet blant annet følgende vedtak (punkt 2a, første del):
«Styret gir tilslutning til at et fremtidig målbilde for Oslo universitetssykehus med ett samlet og komplett regionssykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner, ett lokalsykehus på Aker og kreftbehandling på Radiumhospitalet, er å foretrekke. Styret konstaterer imidlertid at det foreligger risikoer som bør avklares nærmere og finner ikke grunnlag på dette tidspunkt å legge bort noen av alternativene eller noen av etappene.»
Helse Sør-Øst opplyser at en viktig bakgrunn for styrets vedtak var å få belyst den risiko som ble pekt på i rapporten fra OPAK/Metier. Oslo universitetssykehus videreførte derfor arbeidet i idefasen med ytterligere utredninger for å belyse risiko knyttet til vei- og reguleringsforhold, elastisitet og kapasitet ut over 2030-perspektivet.
Med referanse til rapporten fra OPAK/Metier ble det også iverksatt en mer utdypende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i regi av rådgivingsselskapet WSP («Framtidens Oslo universitetssykehus ROS-analyse i idéfase», April 2016). Denne analysen viste at alternativet med delvis samling på Gaustad (sør) og bygging av et lokalsykehus på Aker (alternativ 3) hadde lavere risikoeksponeringen enn de andre alternativene: 0-alternativet med videreføring av virksomhet i eksisterende bygg og alternativ 2 med en delt løsning med utbygging både på Gaustad og Ullevål.
Som oppfølging av rapporten fra OPAK/Metier og styrevedtaket 28.1.2016 utarbeidet prosjektet en egen rapport («Oppfølging av risiko, videreføring etter vedtak i OUS styremøte 28.1.2016»), hvor de forhold som er påpekt av OPAK/Metier er vurdert. Av rapporten fremgår det at man har gjennomført kapasitetsberegninger og hatt møter med bl.a. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og Statens vegvesen.
Styret i Oslo universitetssykehus behandlet sak om oppfølging av risiko i møte 28.04.2016 (sak 28/2016) og fattet følgende vedtak:
«1. Styret tar rapportene om risiko- og sårbarhetsanalyse og øvrig oppfølging av risiko i arbeidet med idefase til orientering.
2. Styret ber om at rapportene om risiko og sårbarhet oversendes Helse Sør-Øst RHF til som del av grunnlagsdokumentasjonen for idefasearbeidet.»
Helse Sør-Øst har også vist til at flere forhold er endret eller justert etter idefasen:

1. Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus har gått bort fra forslaget om å bygge sør for Ringveien. Behov for å etablere et «lokk» over Ringveien er derfor ikke lenger tilstede.
2. Utbyggingsløsningen på Gaustad er endret siden idefasen, og den legger nå bedre til rette for fremtidige utvidelser.
3. Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet forslag til en regional utviklingsplan med perspektiv til 2035 hvor det fremtidige målbildet for Oslo universitetssykehus er innarbeidet.
4. Det er lagt til grunn en etappevis utbygging av Aker og Gaustad.
5. Det er avklart hvilke virksomheter som skal lokaliseres på de ulike sykehusene og det utarbeides mer detaljerte beregninger av økonomisk bærekraft som en del av konseptfasen. Dette i henhold til veileder for tidligfaseplanlegging.
6. Framskrivingshorisonten er endret fra 2015-2030 til 2017-2035.
Helse Sør-Øst viser til at flere av forutsetningene for de kritiske påpekningene i rapporten fra ekstern kvalitetssikrer ikke lenger er til stede, eller er endret.
Konseptfaseutredningen som nå pågår er også gjenstand for ekstern kvalitetssikring.