Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2341 (2017-2018)
Innlevert: 24.09.2018
Sendt: 24.09.2018
Besvart: 01.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Hva tenker statsråden om konsekvensene ved en alvorlig ulykke i Strynefjellstunnelene, Lom, Skjåk, Vågå og Sel i tidsrommet da mobil- og bredbåndsnettet var nede, hva mener statsråden burde vært gjort for at denne situasjonen ikke skulle oppstått, og hva vil statsråden gjøre for å sikre innbyggerne mot at dette skjer igjen?

Begrunnelse

NRK har de siste dagene skrevet om bortfall av nødnettet i Strynefjellstunnelene, og om brudd på mobil- og bredbåndsnettet i Lom, Skjåk, Vågå og deler av Sel. Å tilkalle nødetatene gikk kun via fasttelefoner i området. Senterpartiet har etterlyst planer og penger fra sentrale myndigheter til økt satsing på beredskap, og ønska blant annet en ytterligere satsing til justis- og beredskap på 236 million kroner i statsbudsjettet for 2018.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Svaret er utarbeidet i samarbeid med Samferdselsministeren, som er ansvarlig for oppfølgingen av robusthet og sikkerhet i de kommersielle ekomnettene.
Samferdselsministeren har opplyst at utfallet i Vågå, Lom og Skjåk skyldtes fiberbrudd. Feilen oppstod onsdag 19. september klokken 22:36 og medførte at all mobil- og bredbåndstjenester var nede i kommunene Vågå, Lom og Skjåk. Ny midlertidig fiberkabel ble lagt ut, og Telenor meldte torsdag 20. september klokken 15:52 at kommunene hadde fått tilbake mobil- og bredbåndstjenester. Utfallet i Sel kommune var på ca. 50 pst. og varte i noe lenger tid enn i de øvrige kommunene.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har opplyst at Nødnett natt til 20. september og den 20. september ikke ble påvirket av bruddet i Telenors fiberkabel, og at Nødnett virket og ble benyttet i områdene som var rammet av utfallet i de kommersielle nettene. Nødnett virket også som det skulle langs riksvei 15 over Strynefjellet. Til orientering er det ikke bygget Nødnett-dekning inne i selve tunnelene på Strynefjellet. Utgangspunktet for bygging av Nødnettdekning i veitunneler var tunneler som allerede hadde samband fra en eller flere av nødetatene, samt i tunneler som var lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk over 5 000. Det er ifølge DSB per 14. august 2018 til sammen 361 tunneler som har fått installert eller planlegges bygget ut med egne anlegg for Nødnett-dekning. Det tilsvarer godt over en dobling fra den opprinnelige avtalen om nye nødsamband på norske riks- og fylkesveier, og representerer en vesentlig styrking av beredskapen i norske tunneler. Det er Statens vegvesen som beslutter og bekoster Nødnettdekning i gamle og nye tunneler som ikke var omfattet av Nødnettprosjektet.
Samferdselsministeren opplyser at det i henhold til lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) er ekomtilbydernes ansvar å tilby elektronisk kommunikasjonsnett og tjeneste med forsvarlig sikkerhet for brukerne, også i krisesituasjoner. De siste årene er det iverksatt tiltak for å styrke reservestrømkapasiteten og redundansen i ekomnettene. Det er stilt eksplisitte krav til økt grunnleggende reservestrømkapasitet i alle mobilbasestasjonene. Dette er estimert av bransjen til en kostnad i størrelsesorden 1-1,5 mrd. kroner. Videre har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) styrket tilsynsvirksomheten på sikkerhetsområdet. Det er de siste årene ført mer omfattende stedlige tilsyn hos ekomtilbydere for å sikre at lovpålagte krav etterleves. I tilsynene vurderes særlig fysisk sikring, kraftforsyning, beredskapsevne og sikkerhets-kompetanse. Flere av tilsynsbesøkene har avdekket avvik som tilbyderne blir pålagt å rette.
Det er bevilget 183 mill. kr til tilskudd til telesikkerhet og beredskap i 2018 på Nkoms budsjett. En andel av midlene går til beredskapsavtaler med ekomtilbydere. Videre vil en andel benyttes til programmet Forsterket ekom. I samarbeid mellom Nkom, DSB og fylkesmennene utpekes ett område i den enkelte kommune som er særlig viktig for lokal krisehåndtering. Mobilnettet i området forsterkes både med utvidet reservestrømkapasitet (tre døgn) for basestasjonene og alternative transmisjons-løsninger for å sikre vedvarende tilgjengelighet til mobile ekomtjenester ved langvarig strømutfall. Dette er et viktig bidrag til å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, herunder styrke lokal krisehåndteringsevne. Bevilgningene i perioden 2014-2018 har sørget, og vil sørge for, forsterket ekom i over 30 kommuner, herunder delfinansiering av fiberkabler mellom Bodø og Røst og mellom Lom og Stryn. Utbyggingen mellom Lom og Stryn er igangsatt og forventes å være ferdigstilt innen utgangen av mai 2019.
Norge er gjennomgående et trygt og robust samfunn med grunnleggende god infrastruktur. Ved ekstremvær vil ekomnett og strømforsyning kunne bli påvirket og skadet og det ikke realistisk, eller kostnadsmessig forsvarlig, å forvente 100 pst. oppetid i slike situasjoner. Ei heller er det mulig å gardere seg mot alle ulykker.