Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kulturministeren

Dokument nr. 15:2344 (2017-2018)
Innlevert: 24.09.2018
Besvart: 01.10.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Mener statsråden det er et problem at store selskaper som Google tjener milliarder på andres kreative innhold uten å betale skaperne, og vil statsråden ta initiativ til å følge opp EU-parlamentets vedtak om artikkel 13 i nytt opphavsdirektiv 12. september, om rettighetshaveres verditap ved bruk av deres kreative innhold nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør deres verk, gjennom nasjonal lovgivning og arbeid opp mot den videre prosessen i EU?

Begrunnelse

For å ha et rikt og variert kulturliv også i fremtiden må de som skaper kunsten og kulturen ta del i verdiene som skapes av deres åndsverk. Kunstnere, særlig musikk- og filmskapere, opplever at deres kreative innhold blir brukt på nettsider ala Google-eide Youtube, som lagrer og tilgjengeliggjør deres åndsverk og tjener milliarder i annonseinntekter uten at kunstnerne får særlig tilbake for denne bruken.
Den 12. September vedtok EU-parlamentet et nytt opphavsdirektiv, inkludert artikkel 13, som sier at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må inngå avtale om bruken av slike verk i samarbeid med rettighetshaverne til disse. Dette var en stor seier for skapere av kreativt innhold i hele Europa. Nå skal EUs organer utvikle vedtaket videre og etter hvert sette dette i verk.
I forbindelse med behandlingen av ny Åndsverklov brakte SV dette spørsmålet inn på bordet, og Stortinget vedtok Komiteens tilråding bokstav B. romertall III, enstemmig:

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Jeg finner grunn til å presisere at direktivet om opphavsrett i det digitale indre marked (DSM-direktivet) ikke er vedtatt. Vedtaket i Europaparlamentet 12. september 2018 innebærer et mandat til å starte forhandlinger om direktivet med Europakommisjonen og Rådet. På den bakgrunn vil den endelige utformingen av direktivet i tiden fremover skje gjennom forhandlinger mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet (såkalte trilogforhandlinger).
Forslaget til DSM-direktiv artikkel 13 om "value-gap" ble som nevnt i spørsmålet tatt opp i komitebehandlingen av ny åndsverklov. Komitemedlemmene fra SV og Sp ønsket å innføre regler tilsvarende EU-forslaget med en gang, mens flertallet ønsket å avvente vedtak i EU:

"Komiteens f l e r t a l l, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er problematisk å forskuttere prosessen med nytt EU-direktiv. Problematikken med verdigap kan ikke løses kun på nasjonalt nivå. Det er derfor EU-kommisjonen har foreslått bestemmelser om dette. F l e r t a l l e t viser til at e-handelsdirektivet, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i e-handelsloven, fritar tjenestetilbydere, som Youtube og Facebook, fra ansvar (og til dels plikter) for det innhold som de formidler. Forholdet mellom den adresserte value gap-problematikken og ehandelsdirektivet er hovedstridstemaet i det som nå diskuteres blant EU-landene og i EU-parlamentet. Det er derfor lite hensiktsmessig for Norge å innføre nasjonale regler før EU har vedtatt en endelig bestemmelse om dette. F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»"

Komiteflertallets forslag ble vedtatt som anmodningsvedtak (nr. 730).
Den såkalte "value gap"-problematikken gjelder i hele Europa, og Norge kan ikke innføre nasjonale regler før EU har vedtatt sitt regelverk på området – noe som antagelig skjer i 2019. Fra norsk side følger vi lovgivningsprosessen i EU tett, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken etter at det nye direktivet er vedtatt.