Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2349 (2017-2018)
Innlevert: 25.09.2018
Sendt: 25.09.2018
Besvart: 02.10.2018 av helseminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Kan statsråden legge frem en samlet oversikt over helseforskningen som retter seg mot barn, fordelt på prosjekter og tildelte midler, i helseforetakene og gjennom forskningsprogrammer, og hvor stor andel dette utgjør av den totale helseforskningen?

Begrunnelse

Helseforskning på voksne har ofte liten overføringsverdi til barn. Flere fagmiljøer melder om at det forskes lite på unge kronikere, og at det er nødvendig med mer kunnskap for å øke overlevelsen og for å bedre kvaliteten på behandlingen. Vi ønsker en dokumentasjon på omfanget av forskningen rettet mot barn og hvor stor andel dette utgjør av den totale helseforskningen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten i at den behandlingen pasienter får alltid bør være forskningsbasert. Derfor allokerer Helse- og omsorgsdepartementet årlig midler til forskning gjennom de regionale helseforetakene og Norges forskningsråd (Forskningsrådet). For 2018 ble det øremerket vel 695 mill. kroner til de regionale helseforetakene og vel 330 mill. kroner til Forskningsrådet. Sistnevnte er fordelt på fire forskningsprogram knyttet til hhv. tjenesteforskning (HelseVel), folkehelse og forebygging (BedreHelse), klinisk forskning (Behandling) og global helse- og vaksinasjonsforskning (GlobVac). I tillegg åpner andre programmer, med finansiering fra bl.a. Kunnskapsdepartementet, for helseforskning. Alle disse programmene kan finansiere forskning som er rettet mot barn. Forskningsrådet opplyser om at de merker søknader rettet mot "barn" og "unge", men kun for de programmene Helse- og omsorgsdepartementet finansierer. De har ikke hatt tid til å gjøre en grundig gjennomgang av dette nå, men opplyser med forbehold følgende om pågående prosjekter;

• Det er merket 17 prosjekter på "barn". 7 i Behandling og 10 i BedreHelse. 11 av disse er forskerprosjekter, de resterende er arrangementsstøtte mm. Til sammen er budsjettet for disse 17 prosjektene 157,2 mill. kroner (for hele prosjektperioden)
• Det er 7 prosjekter merket "unge". Alle i BedreHelse. 6 av disse er forskerprosjekter. Samlet budsjett for disse er 76,6 mill. kroner.
• HelseVel, som også finansieres fra Barne- og likestillingsdepartementet, merker i tillegg prosjekt på "barnevernstjeneste". Et forsiktig anslag fra Forskningsrådet tilsier at det er bevilget vel 44 mill. kroner siden 2015.
• GlobVac, som i stor grad finansieres fra UD, har et hovedfokus på "mor-og-barn", men merker ikke slik de andre helseprogrammene gjør.

For meg er det viktig at de regionale helseforetakene prioriterer hvilke fagområder det skal forskes på ut i fra tjenestens og pasientens behov, og ut i fra en helhetlig prioritering av ulike kunnskapsbehov i regionen og nasjonalt. Til regionale helseforetak er 130 mill. kroner øremerket programmet Klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Dette for å bidra til flere kliniske multisenterstudier. I et søk på "barn" i de regionale helseforetakenes forskningsdatabase vises 50 prosjekt rettet mot barn. Jeg ikke har oversikt over hvilken periode prosjektene gjelder for eller hva de er tildelt av midler. Men nevnte søk viser at helseforetakene prioriterer forskning rettet mot barn.
Både Forskningsrådet og de regionale helseforetakene rapporterer til HelseOmsorg21-monitor. Monitoren viser statistikk om norsk forsknings- og innovasjonsaktivitet innenfor helse og omsorg, som hvilke sykdommer det forskes på, sykdomsbyrden i befolkningen, forskningsresultater mm. Forskning rettet mot barn inngår ikke i monitoren.
Departementet har en viktig rolle i å legge til rette for forskning og ny behandling, og gir føringer om kvalitet og systematiserte forskningsbehov, inkludert brukermedvirkning og nytte, men uten å legge føringer for tematiske prioriteringer. Det er videre etablert et klinisk forskningsnettverk (NorPedMed) for å tilrettelegge for legemiddelforskning på barn. Nylig ble det gjennomført en egen utlysning på persontilpasset forskning på barnekreft gjennom Nordisk ministerråd for å styrke kunnskapen på dette området.
Representanten ber meg legge frem en samlet oversikt over helseforskning som retter seg mot barn. Ovennevnte oversikt viser at det er omfattende forskningsaktivitet i Norge rettet mot barn. Det rapporteres imidlertid ikke særskilt på forskning rettet mot barn eller andre pasientgrupper som kvinner, eldre, innvandrere mv, og jeg kan derfor ikke nå gi en fullstendig oversikt. En rapportering eller særskilt analyse av omfanget av forskning på barn er mulig, men vil øke rapporteringsbyrden i sektoren og være ressurskrevende og må således vurderes opp mot nytten av en slik særskilt analyse eller rapportering.