Begrunnelse

Fagskolen Innlandet er Norges største offentlige fagskole med ca. 1100 studenter. Statsråden besøkte for øvrig skolen ganske nylig.
Da Kunnskapsdepartementet fordelte midler til nye studieplasser våren 2018, fikk Fagskolen Innlandet tildelt 23 nye studieplasser. For en skole som fikk 40 prosent flere primærsøkere til sine studier fra 2017 til 2018, oppleves det som et paradoks at skolen ikke får økonomiske rammer til å kunne tilby et antall studieplasser som svarer opp behovet i søkermassen og arbeidslivet. Fagskolen Innlandet ville trolig kunnet tilby om lag 100 flere studenter plass ved skolen skoleåret 2018-2019 dersom økonomien hadde tillatt det, og her får en mye for pengene.
Samfunnets behov for fag- og yrkesfaglærte er udiskutabelt, noe blant annet NHO sitt Kompetansebarometer viser. 53 prosent av bedriftene sier at de trenger folk med fagskoleutdanning. Videre melder arbeidslivet, deriblant Norsk Industri, om at modulbaserte og kortere utdanninger er ønsket fra deres medlemmer. NHO støtter også dette synet. Fagskolene svarer opp næringslivets behov for å drive skreddersydd kompetanseheving gjennom sine utdanninger. Utdanningene er ofte fleksible i form og innhold, noe som gjør at arbeidslivet kan drive kompetanseutvikling uten at arbeidskraften tas ut av produksjonen. Fagskolelovverket tillater stor grad av fleksibilitet når det gjelder lengde, innhold og omfang i studiene. Fagskolene representerer derfor et velfungerende og økonomisk gunstig virkemiddelapparat som er tråd med politiske ambisjoner både på regionalt og nasjonalt nivå.
For øvrig oppleves dagens finansieringsordning for fagskoler som en begrensende rammefaktor som ikke stimulerer til så rask vekst som markedsbehovet tilsier. For fagskoler som opererer i spenningsfeltet mellom å være en ryddig forvalter av offentlige midler og en markedstilpasset utdanningstilbyder, er dette krevende.