Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:17 (2018-2019)
Innlevert: 02.10.2018
Sendt: 02.10.2018
Besvart: 08.10.2018 av finansminister Siv Jensen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Næringsministeren uttalte på konferansen Industri 2018 i Bodø 26. september at han ikke ville tilbake til 70-tallets storstilte subsidiering av arbeidsplasser i industrien. Samtidig velger staten med finansministeren i spissen å subsidiere sterkt energikrevende produksjon av bitcoin med millionbeløp per ansatt.
Mener finansministeren dette er fornuftig bruk av felleskapets penger, og er hun uenig med sin statsrådkollega i at man ikke skal subsidiere på denne måten?

Begrunnelse

Ifølge Einar Lie ble hver verftsarbeider subsidiert med 90 000 kroner i 1980, noe som tilsvarte en drøy gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på den tiden. I dag subsidieres bitcoinproduksjon med millionbeløp per ansatt, noe som tilsvarer det mangedobbelte av dagens gjennomsnittlige industriarbeiderlønn på 464 000 kroner.
Datasentre nyter i dag godt av redusert el-avgift på 0,48 øre/kWh mot ordinær sats på 16,58 øre/kWh. Regjeringen har definert produksjon av bitcoin inn under den reduserte satsen. Slik produksjon kan for eksempel bruke 260 mill. kWh per år, slik som det tidligere er oppgitt for et planlagt senter i Ballangen kommune. Et slikt forbruk vil gi en subsidie på ca. 42 mill. kroner per år. Det vil derimot ikke skapes mange arbeidsplasser ved et slikt senter, trolig ca. 10, om man skal tro en artikkel i High North News 1. oktober. Dersom disse tallene er riktige, vil man subsidiere hvert årsverk med 4,2 mill. kroner eller ca. ni ganger en vanlig industriarbeiderlønn når senteret er i drift. Så kan det sikkert være litt ulike forholdstall for ulike prosjekter, men situasjonen er uansett at man her vil gi en meget stor subsidie sett i forhold til hvor mange arbeidsplasser som skapes. Produksjon av bitcoin kan etter min kjennskap heller ikke anses å ha noen positiv samfunnsnytte utover å skape arbeidsplasser, blant annet vil det etter min kjennskap ikke kunne forventes betydelige skatteinntekter. Derimot vil man her forvente negativ samfunnsnytte i form av direkte og indirekte miljøpåvirkning som følge av utbygging og energiforbruk. Ut fra min kjennskap var det enklere å forsvare 70-tallets subsidiering av arbeidsplasser i industrien med samfunnsnytte utover arbeidsplassene i seg selv enn det som er tilfellet ved produksjon av bitcoin i dag. Likevel velger man altså her å gå inn med et subsidienivå som trolig er det mangedobbelte av det man hadde på 70-tallet. Jeg ønsker å høre mer om finansministerens vurderinger rundt dette og om det eventuelt foreligger noen uenighet mellom henne selv og næringsministeren på dette området.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Redusert avgift på elektrisk kraft som leveres til datasentre med uttak over 5 MW, ble iverksatt fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll, se side 140–141. Fra 1. januar 2017 ble vilkåret for redusert sats satt ned til uttak over 0,5 MW. Formålet var å gjøre Norge attraktivt for lokalisering av store datasentre, herunder for internasjonale aktører, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, se side 145. Sverige, Finland og Danmark har lignende regler om avgiftslettelser for store datasentre, med noe forskjellig avgrensning og satser.
Av kraft som leveres til næringsvirksomhet, har om lag 70 pst. fritak eller redusert sats i elavgiften. Det er i hovedsak tjenesteyting og primærnæringer utenfor tiltakssonen (Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke) som betaler full sats. Kraftintensive industriprosesser, veksthusnæringen og skinnegående transport er fritatt for avgift på elektrisk kraft. Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjon mv. ilegges redusert sats for kraft til selve produksjonsprosessen. I tiltakssonen er også primærnæringene og privat tjenesteyting omfattet av redusert sats. Redusert sats ilegges videre for kraft til skip i næring. Forannevnte fritak og reduserte satser anses som offentlig støtte forenlig med EØS-avtalen.
Datasentre og blant annet aluminiumsproduksjon er kraftintensiv virksomhet og lite arbeidsintensivt. Følgelig vil det være relativt få arbeidsplasser per energienhet som brukes i slik virksomhet. Datasentre betaler elavgift på lik linje med for eksempel vanlig industri, fjernvarmeproduksjon, næringsvirksomhet i tiltakssonen mv. Av spørsmålsstillingen forstår jeg at Senterpartiet ønsker å se kritisk på subsidieordninger ut fra hvor mange arbeidsplasser som skapes og samfunnsnytten av ordningene. Det har jeg selvsagt ingen problemer med.
Til orientering har Skattedirektoratet i fortolkningsuttalelse 27. juni 2018 kommet til at utvinning av kryptovaluta i et datasenter vil ha rett til redusert elavgift forutsatt at også de øvrige vilkårene er oppfylt. Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet om å utrede innen 1. november 2018 om det er mulig og hensiktsmessig å avgrense den reduserte satsen slik at utvinning av kryptovaluta må betale ordinær sats.