Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:28 (2018-2019)
Innlevert: 03.10.2018
Sendt: 03.10.2018
Besvart: 11.10.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvordan har prosessen vært, har kunnskapsministeren vektlagt god involvering fra fagmiljøene i arbeidet med å utarbeide planen om å styrke de praktisk estetiske fagene, inklusiv rekkrutering av lærere, og når tar kunnskapsministeren sikte på at denne blir fremmet på Stortinget?

Begrunnelse

I forbindelse med stortingsmelding 28 (2015-2016) vedtok stortinget følgende:

"Stortinget ber regjeringen komme tilbake til stortinget med en plan for hvordan de praktisk estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Planen må også omhandle rekrutering av kvalifiserte lærer til de praktisk-estetiske fagene"

I et intervju med Utdanningsnytt i 2017 viste tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Iversen til at regjeringen bevilget 30 mill kroner til videreutdanning for lærere i praktisk estetiske fag og varslet at målet på sikt var å stille kompetansekrav for undervisning i disse fagene. Stastistisk sentralbyrå sin undersøkelse om lærernes kompetanse fra 2014 ble brukt som begrunnelse for regjeringens tiltak og denne viste at at en svært andel av lærerne i praktisk estetiske fag manglet faglig fordypning. 54 % av lærerne som underviste i mat og helse, 44 % av lærerne i kunst og håndverk, 41% av lærerne i kroppsøvning og 38% av lærerne som underviste i musikk hadde ingen studiepoeng i faget. Ikke bare regjeringen var bekymret for disse fagenes ståsted og kvaliteten i skolen, og nettopp derfor samlet et flertall av partiene på Stortinget seg bak en helhetlig plan for å styrke kompetansen og rekrutere kvalifiserte lærere til alle de praktisk estetiske fagene.



Spørsmålsstiller har merket seg at regjeringen til tross for sin bekymring for fagene, enda ikke har fremmet en slik plan for Stortinget. Dette skyldes kanskje at arbeidet har vært omfattende, men jeg mener det nå haster med å få satt planen ut i livet og jeg forutsetter at når den først foreligger så vil den ivareta alle de praktisk estetiske fagene, og at tiltakene er tuftet på faglige innspill fra sektoren.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av å styrke innholdet i skolen generelt og de praktiske og estetiske fagene spesielt. I Prop. 1 S (2018-2019), som ble lagt frem mandag 8. oktober 2018, skriver regjeringen at vi vil legge fram en strategi for de praktiske og estetiske fagene tidlig i 2019. Strategien vil gi en oversikt over igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å styrke fagene på kortere og lengre sikt. Målet med strategien er både å styrke de praktiske og estetiske fagene og å bidra til å styrke det praktiske og utforskende innholdet i andre fag. Strategien vil også beskrive tiltak som skal bidra til å heve kompetansen til lærere som underviser i de praktiske og estetiske fagene, herunder rekruttering. Den vil også beskrive tiltak som skal bidra til å styrke profesjonsfellesskapet i fagene.

Departementet vil heve statusen for og kompetansen i de praktiske og estetiske fagene både i skole og i lærerutdanning. Arbeidet med fagfornyelsen er også sentral i dette arbeidet. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen som ble fastsatt 1. september 2017, understreker betydningen av kreativitet og de praktiske og estetiske fagene. Der står det blant annet at kreative og skapende evner beriker samfunnet. Det står også at elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet utvikler evner til å uttrykke seg på ulike måter. Det understrekes at skolen skal verdsette og stimulere elevenes vitebegjær og skaperkraft, og det legges vekt på at elevene skal få bruke sine skapende krefter gjennom hele grunnopplæringen. Overordnet del vil være en selvstendig del av det fornyede læreplanverket, og den skal samtidig være førende for arbeidet med de nye læreplanene for fag som er under utvikling i fagfornyelsen. Et mål med fagfornyelsen er å styrke dybdelæringen og forståelsen til elevene i alle fag, men flere tiltak er knyttet spesielt til å styrke de praktiske og estetiske fagene. Ved fastsettelsen av kjerneelementene i fagene ble det tydeliggjort at flere av de praktiske og estetiske fagene skal ha en tydelig praktisk dreining.

Jeg mener vi har jobbet bredt og involverende, både i arbeidet med å utvikle selve strategien og i arbeidet med relevante tiltak. De ulike tiltakene har involvering på ulikt vis, eksempelvis har utviklingen av tofaglig master i faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag foregått i nært samarbeid med sektoren. Involvering har vært og er et viktig prinsipp i fagfornyelsesprosessen. Ved utviklingen av kjerneelementene i fagene som ble fastsatt i juni 2018, ble det for eksempel gjennomført tre åpne innspillsrunder hvor alle som er interesserte i de ulike fagene kunne spille inn. Direktoratet mottok til sammen nesten 7000 innspill. Når det gjelder involvering i utviklingen av selve strategien, arrangerte departementet i 2017 et møte med mange ulike interesseorganisasjoner om hvordan vi best kan arbeide for å styrke disse fagene. I invitasjonen til møtet ble organisasjonene bedt om å forberede seg på ulike problemstillinger, og i møtet fikk de mulighet til både å gi innspill og til å delta i drøftinger. Flere av organisasjonene benyttet seg også av muligheten til å sende inn skriftlige innspill i etterkant av møtet. Organisasjonene var særlig opptatt av tiltak knyttet til kompetanse, læreplaner og økonomi. Vi mottok mange konstruktive innspill som vi har tatt med oss i arbeidet med strategien.