Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:64 (2018-2019)
Innlevert: 05.10.2018
Sendt: 08.10.2018
Besvart: 15.10.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil forsvarsministeren garantere at fremtidig næringsvirksomhet, herunder næringsmiddelproduksjon, på Tønsnes havn og industriområde vil være mulig og helsemessig forsvarlig dersom man tillater atomdrevne fartøy å bruke havna, og hvilke garantier vil sivilbefolkninga ha for at det ikke er atomvåpen om bord i fartøyene som legger til der?

Begrunnelse

Ifølge nordnorske medier arbeider Statens strålevern nå med vurdering av risiko i forbindelse med anløp og lengre stasjonering av atomdrevne amerikanske marinefartøy ved Tønsnes havn og industriområde utenfor Tromsø. Tønsnes havn og industriområde er sivilt og eies av det kommunale foretaket Tromsø Havn KF. Det er per i dag ikke inngått langsiktige avtaler for etablering av industri eller næringsvirksomhet, men det er blitt foreslått at havn og industriområdet kan brukes til landbasert sjømatproduksjon og annen sjømatrelatert virksomhet. Både for befolkninga og næringsliv er det viktig å vite hvorvidt de risikovurderingene som foretas legger til grunn at fremtidig næringsvirksomhet, herunder næringsmiddelproduksjon, fortsatt skal være mulig på området. Det er ikke vanlig at sivile havner tar i mot atomdrevne fartøy. Tønsnes havn og industriområde ligger dessuten nær boligområder med betydelig sivilbefolkning og ferdsel. Risikoen for at de amerikanske fartøyene som vil bruke havna, kan ha atomvåpen om bord gir derfor ekstra stor grunn til bekymring.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 8. oktober 2018 med spørsmål fra stortings-representant Moxnes om forsvarsministeren vil garantere for at fremtidig næringsvirksomhet på Tønsnes havn og industriområde vil være mulig og helsemessig forsvarlig dersom man tillater atomdrevne fartøy å bruke havna. Det stilles også spørsmål om hvilke garantier sivilbefolkningen vil ha for at det ikke er atomvåpen ombord.

Støtte fra allierte land har helt siden andre verdenskrig vært en sentral faktor i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. For at dette premisset skal være troverdig må allierte styrker øve og trene i Norge. Flere allierte land har fartøyer som er reaktordrevne. For at disse skal operere i våre nærområder er det nødvendig å kunne tilby fasiliteter som gjør det mulig å anløpe norsk havn. Tønsnes havn utredes derfor som anløpshavn for reaktordrevne fartøy.

Gjeldende anløpsbestemmelser er fastsatt ved kgl. res. 2. mai 1997 om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer. Anløpsbestemmelsene omhandler også søknad i forbindelse med anløp av reaktordrevet fartøy, herunder reaktordrevne ubåter.

Søknad om anløp av reaktordrevet fartøy skal være norske myndigheter i hende senest 14 dager før planlagt anløp. Tidsfristen er satt for at norske myndigheter skal kunne forberede besøk av utenlandske reaktordrevne fartøy på en sikker og forsvarlig måte. Statens strålevern er det øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål relatert til stråling, og rådgir vedkommende departement som har myndighet til godkjenning av anløp. Statens strålevern stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyser og gjennomgår beredskapsplaner og prosedyrer for anløp. Nødvendige krav knyttet til beredskap, sikkerhet og sikring blir spesifisert og danner grunnlag for Statens stråleverns tilrådning. Basert på blant annet denne tilrådningen fattes en beslutning om godkjenning av anløp av Forsvarsdepartementet.

Vedrørende Tønsnes havn og industriområde er Statens strålevern involvert i det pågående utredningsarbeidet, og bidrar med vurderinger knyttet til sikkerhet, miljøovervåkning og beredskap. Hvis det skulle bli besluttet å legge til rette for anløp av reaktordrevne fartøyer vil det være i tråd med internasjonal standard for slike havner.

Når det gjelder spørsmålet om atomvåpen om bord på allierte fartøyer som besøker Norge, ble norsk politikk fastlagt med den såkalte Bratteli-doktrinen fra oktober 1975. Erklæringen lød: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.» Bratteli-doktrinen har ligget fast som norsk politikk i over 40 år, og har tjent Norge godt. Regjeringen ser ingen grunn til å endre denne linjen.