Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:126 (2018-2019)
Innlevert: 12.10.2018
Sendt: 12.10.2018
Besvart: 22.10.2018 av helseminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvordan vil statsråden sikre at de HIV-medikamenter som forhindrer smitte er tilgjengelig for de som trenger det på en enkel måte?

Begrunnelse

Når finansieringen av HIV-medikamenter er gått over fra vanlig blå resept til å dekkes over helseforetakene er det bare spesialist i infeksjonsmedisin som kan foreskrive dette. Dette har ført til store problemer for flere grupper.
Men den ene gruppen er personer som er blitt eksponert for mulig HIV-smitte ved et uhell eller overgrep. Dette kan være barn som har stukket seg på en sprøytespiss, personer som er voldtatt og oppsøker voldtektsmottaket eller personer som har opplevd at kondom er sprukket. Noen vil vite sikkert at de har vært utsatt for mulig HIV-smitte, andre vil ha en sterk frykt for det. PEP, posteksponeringsprofylakse, innebærer at man i en periode tar HIV-medikamenter, som kan forhindre at man blir smittet, selv om man er utsatt for HIV-viruset. Det er viktig at behandlingen kommer i gang så snart som mulig, timer kan avgjøre om behandlingen er effektiv. Tidligere kunne dette foreskrives ved legevakt eller voldtektsmottak. Nå må dette foreskrives av spesialist i infeksjonsmedisin. Dette fører til økt byråkrati, og tidsspille. Spesielt ved voldtekt, når det kan ha tatt en tid før offeret tar kontakt med voldtektsmottaket, er det viktig at behandlingen kommer i gang straks. Ventetiden før PEP-behandlingen kan gis kan være en psykologisk påkjenning for den voldtatte, og i verste fall føre til at hen blir HIV-positiv.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: PEP, posteksponeringsprofylakse, tas i etterkant av at man har blitt utsatt for risiko for hiv-smitte. Behandlingen består av to hiv-legemidler og foregår i to faser: En akuttdose snarest mulig, deretter behandling i fire uker etter vurdering av infeksjonslege.
Finansieringsansvaret for hiv-legemidler, også legemidler brukt ved PEP og PrEP, ble overført fra folketrygden til helseforetakene 1. januar 2018. Overføringen betyr at legemidlene ikke lenger kan forskrives på blåresept, men er ikke til hinder for at legevakt og voldtektsmottak kan sette i gang PEP-behandling ved behov for øyeblikkelig oppstart.
Legevakt kan fysisk ha legemiddelpakninger tilgengelig på sitt lager, og sende med pasientene en eller to dagsdoser i påvente av videre oppfølging av infeksjonsmedisiner i spesialisthelsetjenesten. Legemidlene kan forskrives på hvit resept, og de kan ordineres av lege til egen praksis og til legevakt. Kommunale legevakter kan ikke unnlate å starte behandling med henvisning til at finansieringsansvaret er flyttet til helseforetakene.
Etter oppstart skal pasienten tilbys en rask vurdering neste dag av om videre behandling skal fortsette. Ansvaret for oppfølging ligger som hovedregel i spesialisthelsetjenesten, og videre forskrivning (fireukers kur) foretas av lege i spesialisthelsetjenesten, som har forskrivningsrett på H-resept. I tilfeller der det ikke er mulig/hensiktsmessig at pasienten fysisk henvises til sykehus for videre oppfølging, forutsettes det at sykehuslege forskriver PEP-behandling på H-resept etter telefonkontakt med legevaktslege/annen lege som følger opp behandlingen.