Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:127 (2018-2019)
Innlevert: 12.10.2018
Sendt: 12.10.2018
Besvart: 22.10.2018 av helseminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvor mye brukes på å finansiere utdeling av preeksponeringsprofylakse (PrEP) i Norge, hvordan organiseres tilbudet, og hvordan har helseministeren tenkt å få ned køene?

Begrunnelse

Det meldes nå om at potensielle brukere av preeksponeringsprofylakse mot hiv må vente opp mot et år for å motta et tilbud som kan bidra til å redusere antallet hiv-tilfeller i Norge. Det er grunn til å være bekymret for at det er forhold ved organiseringen eller finansieringen av tilbudet som bidrar til at folk står lenge på ventelister.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I Prop. 1 S (2017-2018) foreslo regjeringen at finansieringen av flere legemiddelgrupper, herunder hiv-legemidler, skulle overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag. Overføringen fra folketrygden til de regionale helseforetakene er i tråd med målsetningen om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret.
Finansiering av legemidler i spesialisthelsetjenesten er en del av de regionale helseforetakenes ansvar, ifølge spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. Når finansieringsansvaret for et bestemt legemiddel, som her Truvada (og generiske preparater), overføres fra folketrygden til helseforetakene (H-reseptordningen), gjelder overføringen for hele legemidlets bruksområde. Legemidlet Truvada brukes både som forebyggendebehandling før (preeksponering, PrEP) og i etterkant av eksponering for hiv-smitterisiko (posteksponering, PEP), og ved hiv-behandling. PrEP kan både brukes jevnlig eller mer sporadisk i forbindelse med smitterisiko. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke oversikt over hvor stor andel av bruken av dette legemidlet som gjelder PrEP-behandling. I forbindelse med overføringen av finansieringsansvaret fra folketrygden til de regionale helseforetakene ble det tatt høyde for økning i etterspørselen og det må også legges til grunn at prisen har gått ned på grunn av generika og anbud.
I Prop. 1 S (2017-2018) foreslo regjeringen at finansieringen av flere legemiddelgrupper, herunder hiv-legemidler, skulle overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag. Overføringen fra folketrygden til de regionale helseforetakene er i tråd med målsetningen om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret.
Finansiering av legemidler i spesialisthelsetjenesten er en del av de regionale helseforetakenes ansvar, ifølge spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. Når finansieringsansvaret for et bestemt legemiddel, som her Truvada (og generiske preparater), overføres fra folketrygden til helseforetakene (H-reseptordningen), gjelder overføringen for hele legemidlets bruksområde. Legemidlet Truvada brukes både som forebyggende behandling før (preeksponering, PrEP) og i etterkant av eksponering for hiv-smitterisiko (posteksponering, PEP), og ved hiv-behandling. PrEP kan både brukes jevnlig eller mer sporadisk i forbindelse med smitterisiko. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke oversikt over hvor stor andel av bruken av dette legemidlet som gjelder PrEP-behandling. I forbindelse med overføringen av finansieringsansvaret fra folketrygden til de regionale helseforetakene ble det tatt høyde for økning i etterspørselen og det må også legges til grunn at prisen har gått ned på grunn av generika og anbud.
Utfordringen når det gjelder tilgangen til PrEP synes å være at etterspørselen er økende. Dette har enkelte steder medført noe ventelister for å bli vurdert for oppstart av behandlingen.
Helse- og omsorgsdepartementet tok kontakt med de regionale helseforetakene i slutten av august 2018 for å følge opp situasjonen, og stilte spørsmål om organiseringen etter overføringen av finansieringsansvaret.
Departementet fikk opplyst fra Helse Sør-Øst at det er rundt 570 pasienter som får behandling med PrEP per august/september 2018. Det er om lag 220 pasienter på venteliste. Ventetiden er i de fleste tilfeller kort, med unntak av Oslo universitetssykehus HF der pasienter etter en konkret medisinskfaglig vurdering har noe ventetid. Pasientene står imidlertid fritt til å benytte for eksempel Ahus, der det er betydelig kortere ventetid.
Olafiaklinikken ved Helse Sør-Øst har hatt en særskilt rolle i forbindelse med innføring av PrEP for å spre kunnskap til andre tilbydere i spesialisthelsetjenesten, og har blant annet utarbeidet en veileder for behandling med PrEP. Klinikken samarbeider med enkelte fastlegekontor om oppfølging av pasienter som mottar PrEP-behandling.
I Helse Midt-Norge er det om lag 40 pasienter. Helseregionen har kort venteliste og pasientene tas inn fortløpende. Så langt har ingen pasienter gått til fastlege for oppfølging.
Fra Helse Nord foreligger er det foreløpig ikke opplysninger om antall pasienter, men det er få sammenlignet med de andre regionale helseforetakene. Ingen pasienter følges opp i primærhelsetjenesten.
Helseforetakene i Helse Vest melder om et systematisk og godt behandlings- og oppfølgingsprogram for den aktuelle målgruppen. I Helse Vest er det relativt få personer i målgruppen, hittil totalt om lag 250 personer. Etterspørselen av behandlingen er økende.
Nasjonalt kompetansesenter for seksuelt overførbare infeksjoner evaluerer tilbudet av PrEP-behandling i Norge, og etter planen vil de første resultatene foreligge rundt nyttår. Dette vil kunne legge til rette for eventuelle videre tiltak på området.
Tilbakemeldingene fra de regionale helseforetakene viser at organisering av tilbudet fortsatt er under implementering i regionene. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at regionene fortsatt arbeider for å redusere ventetidene og at det legges til rette for en hensiktsmessig organisering av tilbudet til pasientene.