Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:158 (2018-2019)
Innlevert: 17.10.2018
Sendt: 17.10.2018
Besvart: 22.10.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I budsjettproposisjonen er det oppgitt at andelen som mottok norskopplæring i asylmottak har falt fra 58 % i 2016 til 3 % i 2017.
Hva er årsaken til dette fallet i andel som får norskopplæring, hva er gjort for å sørge for at flere får norskopplæring, og på hvilken måte mener Statsråden at dette er i tråd med integreringsløftet?

Begrunnelse

I budsjettproposisjonen er det pekt på at antallet har gått ned, men det forklarer likevel ikke hvorfor andelen som mottar norskopplæring har gått ned. Selv om det er færre som bor på asylmottak er det fremdeles mange som bor der og blir boende der lenge. Det er urovekkende om årsaken er at færre kommuner tilbyr språkopplæring og det i hovedsak skyldes at mange har vært nødt til å flytte mange ganger.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det viser seg at ett tall har falt ut under omtalen av kap. 292, post 60 om norskopplæring for asylsøkere i mottak, som lyder som følger: Delen av asylsøkarar som deltok i norskopplæring, er redusert frå 58 pst. i 2016 til 3 pst. i 2017. Tallet som er uthevet er feil, riktig setning er som følger: Delen av asylsøkarar som deltok i norskopplæring, er redusert frå 58 pst. i 2016 til 31 pst. i 2017.
Selv om det korrigerte tallet gir et annet bilde av situasjonen, viser det fremdeles at det har vært en nedgang i andelen som deltar i opplæringen i norsk for asylsøkere i mottak. Som det fremgår av budsjettproposisjonen er lave ankomsttall og nedlegging av asylmottak en del av forklaringen til denne nedgangen. I de to påfølgende avsnittene vil jeg forklare hvorfor. Saksbehandlingstiden i asylsaker gikk kraftig opp i løpet av 2016. Dette resultatet var som forventet, gitt den store mengden ubehandlede saker fra 2015. Den økte mengden asylsøkere som kom på kort tid, medførte at politiets registreringer av søkerne ble mangelfulle. Dette gjorde jobben med å behandle søknadene vanskeligere og saksbehandlingstiden på asylsaker gikk opp (UDIs årsrapport 2016). Det kan antas at lengre saksbehandlingstid førte til at flere asylsøkere rakk å starte i norskopplæring. De økte asylankomstene i 2015 og 2016 førte også til at mottakene bygget kapasiteten opp og flere vertskommuner enn tidligere hadde tilbud om norskopplæring for asylsøkere (NIR).
2017 var derimot preget av en kraftig nedgang i antall asylsøkere. De lave asylankomstene i 2017 ga UDI et handlingsrom til å bygge ned restanser innenfor de fleste sakstyper. Saksbehandlingstiden for asylsaker, herunder prioriterte saker, ble i 2017 kortere (UDIs årsrapport 2017). Nedgangen i asylankomster førte også til en kraftig nedbygging av mottakskapasiteten. UDI la ned 100 asylmottak i 2017. UDI startet 2017 med 150 asylmottak og 13 400 beboere. Ved utløpet av året hadde UDI 50 mottak igjen med 5 100 beboere (UDI 2018). Nedlegging av mottak, interne ressursomstillinger og færre personer i målgruppen har trolig påvirket kommunenes rutiner og tilbud om norskopplæring for asylsøkere på mottak. Kortere saksbehandlingstid for asylsaker kan også antas å ha påvirket den enkeltes deltakelse da mange ikke «rakk» å starte. Regjeringen har arbeidet for å innføre endringer som fører til at alle asylsøkere får opplæring i mottak, og introduksjonsloven er nå endret slik at kommunen har plikt til å sørge for slik opplæring. Opplæringen for asylsøkere i mottak har nå blitt obligatorisk. Denne endringen har vært gjeldende siden 1. september 2018. Frem til dette tidspunktet var tilbudet om opplæring en frivillig ordning. Denne endringen vil bidra til at alle asylsøkere kommer tidlig i gang med opplæring i norsk. Endringen vil også bidra til at alle asylsøkere tidlig får grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet og verdiene det bygger på, gjennom opplæring i norsk kultur og norske verdier.