Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helseministeren

Dokument nr. 15:159 (2018-2019)
Innlevert: 17.10.2018
Sendt: 17.10.2018
Besvart: 26.10.2018 av helseminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva gjør statsråden for at innbyggerne i Oppland skal oppleve mindre avstand mellom helsetilbudene i kommune og sykehus i stedet for at mange nå opplever en stadig sentralisering og mindre samhandling mellom dem?

Begrunnelse

Flere forhold gjør at Sykehuset Innlandet er trengt opp i et økonomisk hjørne. Den nasjonal røntgen-piloten, som nå er avviklet og ikke kompensert for, overføring av Kongsvinger sykehus til Ahus og innsparinger for å skaffe egenkapital til framtidig bygging av et (lite) «storsykehus» er blant de viktigste årsakene til den økonomiske knipa som helseforetaket nå er i.
De desentraliserte tilbudene i de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er særlig viktige i fylker som Oppland og Hedmark med lange avstander. Særlig DPS Valdres og DPS Tynset har gått i bresjen for å utvikle lokale behandlingstilbud med støtte via avstandsoppfølging og telemedisin. Alle snakker om at dette i stadig større grad blir en del av et mer desentralisert tilbud i helsesektoren, hvor tilbudet kommer til pasienten – i stedet for at pasientene skal transporteres til stadig mer sentraliserte og spesialiserte tilbud. Sykehuset Innlandet har varslet kutt i nettopp de desentraliserte tilbudene i psykiatrien for 2019. Færre stillinger vil gi mindre tid til lokal pasientbehandling, men det vil også svekke det store og viktige arbeidet som er lagt ned i å utvikle nye tilbud basert på ny teknologi. I sum blir dette som å gå baklengs inn i framtida.
Gjøvik interkommunale legevakt, som er en av landets større legevakter med et pasientgrunnlag på over 90 000 innbyggere og over 5000 studenter, har i snart 10 år forsøkt å få til en ombygging og utvidelse av sine leide lokaler i sykehuset på Gjøvik. Snart 20 000 konsultasjoner årlig krever mer verdige lokaler for pasientbehandlingen enn dagens knøttsmå og avleggs lokaler tilsier. Partene strever med å komme til enighet både om bygningstekniske løsninger, investeringsnivå og leieforhold, om IKT-løsninger, bruk av røntgen og laboratorietjenester. For å nevne noe. En skulle tro at offentlige etater kunne samarbeide om best og størst mulig utnyttelse av fellesskapets penger til felles formål. Men i stedet for å tette samhandlingsgapet, ser det tvert imot ut til å øke. Både pasienter og skattebetalere står igjen som tapere, mens det er vanskelig å se hvem som blir vinneren i revirkampen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg oppfatter at spørsmålet omfatter flere ulike områder, men med vekt på bekymring for det desentraliserte tilbudet innen psykisk helsevern og forhold relatert til Gjøvik interkommunale legevakt.
Regjeringen har fra 2013 gitt tydelige signaler til de regionale helseforetakene om at de psykiske helsetjenestene skal være utadrettete og lett tilgjengelige med samarbeid på kommunale arenaer og der hvor brukerne befinner seg. Det gjelder særlig DPS og BUP, men også sykehus i den grad det er hensiktsmessig. For kommunenes del er det lagt til rette for økt satsing bl.a. gjennom lovfesting av psykologer i kommunene og tilskudd til f.eks. rask psykisk helsehjelp. Støtten til etablering av samarbeidsteam mellom kommuner og psykisk helsevern som ACT-team og FACT-team har vært et viktig tiltak.
Ambulante og polikliniske tjenester har i tråd med styringssignalene økt i omfang i denne perioden. De to siste årene har også den kommunale innsatsen økt, målt i antall årsverk. Det er ikke gitt normtall eller anbefalinger mht. omfanget av døgnplasser. Dette må vurderes fortløpende lokalt og regionalt med utgangspunkt i behov og utvikling av nye arbeidsmåter.
Helse Sør-Øst opplyser at tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene ved Sykehuset Innlandet utvikles ved å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Det pågår en prosess om utvikling av tilbudet og samlokalisering av DPS Gjøvik, Aurdal og Valdres lokalmedisinske senter, og en samlokalisering av DPS Lillehammer, Bredebygden og Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter. Distriktpsykiatrisk senter har polikliniske og ambulante tjenester og dag- og døgntilbud til pasienter med psykiske lidelser som har behov for utredning og behandling.
Fra Helse Sør-Øst vises det videre til at utviklingen de siste årene har gått i retning av økning i polikliniske og ambulant behandlingen, og mindre bruk av døgnplasser. Sammenligninger gjort i Helse Sør-Øst i 2018, viser at Sykehuset Innlandet ligger høyere på drift og bruk av døgnbehandling ved de distriktpsykiatrisk sentrene enn andre helseforetak i regionen, og noe lavere på poliklinisk behandling. Nivået på sykehussenger innenfor psykisk helsevern er sammenlignbart med andre helseforetak.
Det opplyses videre at Sykehuset Innlandet vil fortsette å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Gjennomgang av forbruksmønster har vist at det er de elektive DPS døgninnleggelser som må reduseres. Dette mener Sykehuset Innlandet er en riktig faglig utvikling og i tråd med andre helseforetak i Helse Sør-Øst. Døgndriften på DPSene foregår i dag på så mange steder at det øker sårbarheten i driften. Enkeltspesialister bærer hele døgntilbudet på enkeltenheter. I dag har Sykehuset Innlandet DPS-døgndrift på syv ulike lokalisasjoner.
Både DPS Lillehammer og DPS Gjøvik har døgndrift på to behandlingssteder. Tilbudet er i dag differensiert på diagnose/problemstillinger hvor akuttilbudene ligger på henholdsvis Lillehammer og Gjøvik, mens Bredebygden og Aurdal har elektiv virksomhet. Helse Sør-Øst opplyser at tilbudene ikke er differensiert etter pasientens bosted. Sykehuset Innlandet ønsker å utvikle tjenestene slik at det legges bedre til rette for samhandling med kommunene og oppfølging ambulant og poliklinisk med ulike spesialtilbud. Dette fører til at DPS Gjøvik sin virksomhet i Aurdal ønskes samlokalisert med Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes. Denne samlokaliseringen skal utvikles videre for befolkningen i Valdres i samhandling med kommunene. Det opplyses at Sykehuset Innlandet ønsker å vurdere behovet for døgnplasser samlokalisert ved Valdres lokalmedisinske senter, både med tanke på antall og type døgnplasser.
Helse Sør-Øst viser til at foretaket ønsker å utvikle DPS Lillehammer sin virksomhet i Nord-Gudbrandsdal på samme måte. Her ligger allerede poliklinikken samlokalisert med Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter og døgnenheten har startet et omfattende ambulant tilbud til pasienter i Nord- Gudbrandsdal som ønskes samlokalisert med Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter på Otta. Foretaket fortsetter dialogene med kommunene for å vurdere spesialisthelsetjenesten kan bidra med et døgntilbud i samarbeid med kommunene på det lokalmedisinske senteret på Otta.
Sykehuset Innlandet har også Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) desentralt, eksempelvis på Otta og i Valdres som har utstrakt samhandling med lokalt hjelpeapparat.
Helse Sør-Øst opplyser også at behovet for døgnopphold er redusert betraktelig for alderspsykiatriske pasienter. Dette henger sammen med at pasienter får undersøkelse/utredning og behandling på sykehjem gjennom SamAks (samhandling mellom alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem), dvs. at et ambulant team fra alderspsykiatrisk avdeling gir tjenester ut til sykehjemmene. Per i dag er i alt 57 sykehjem i Innlandet inkludert i SamAks, og det er ønskelig å utvide slik at alle kommuner tilbys deltakelse. Omfattende forskning både på metode og pasientbehandling har vist gode resultater.
Helse Sør-Øst understreker at endringene som gjøres har til hensikt å bedre sammenhengen i tjenestetilbudet og gi mindre avstand mellom helsetilbud i kommuner og sykehus.
Helse Sør-Øst bekrefter at det har gått lang tid fra Gjøvik interkommunale legevakt informerte om plassproblemer og utilstrekkelige lokaler i sykehuset på Gjøvik. Det er nedlagt et betydelig arbeid både fra kommunen og Sykehuset Innlandet for å finne en løsning som kunne bli tilfredsstillende både for akuttmottaket på Gjøvik og for Gjøvik interkommunale legevakt.
Høsten 2017 startet prosjektering av ny legevakt på sykehuset og intensjonsavtale ble undertegnet med Gjøvik kommune som byggherre. Sykehuset Innlandet har etter kommunens ønske og i tråd med intensjonsavtalen forestått utredningsarbeidet i samarbeid med legevaktens representanter.
Høsten 2018 innstilte rådmannen på at prosjektet skulle stoppes og at legevakten midlertidig skulle flyttes til et kommunalt lokale på Øverby. Politikerne i Gjøvik sa nei til den alternative plasseringen i rådmannens innstilling. Status per oktober 2018 er at kommunestyret i Gjøvik har bedt rådmannen om å fremme alternative forslag, dvs. med løsninger lokalisert tett opp til sykehuset. Forslagene skal foreligge innen nyttår.
I henhold til den informasjonen jeg har mottatt vurderer jeg at Helse Sør-Øst legger opp til en ønsket faglig utvikling som skal gi innbyggerne et ytterligere bedre helsetilbud.