Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:242 (2018-2019)
Innlevert: 26.10.2018
Sendt: 26.10.2018
Besvart: 01.11.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hva vil fiskeriministeren gjøre for å ivareta lokale fiskere sin rett i Kvænangen, vil andre næringsdrivende i samme område på havet få noen form for kompensasjon i dette tilfellet, og hvilke tiltak vil statsråden igangsette for å komme til bunns i hva som har skjedd?

Begrunnelse

Et oppdrettsanlegg i Kvænangen har ført til at store mengder fisk er død og fiskerne fortviler. Det er på bakgrunn av artikkel i Nordlys av 26.10.18 som tar opp saken. Her kommer det frem at store mengder krill ligger i fjæra i et hundre meters belte. Lokale fiskere forteller at reker flyter i havoverflaten i nær tilknytning til oppdrettsanlegg lokalisert i samme område som et rekefelt.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Representanten Adelsten Iversen viser i begrunnelsen for spørsmålet til at "et oppdrettsanlegg i Kvænangen har ført til at store mengder fisk er død og fiskerne fortviler" og til en artikkel om saken i Nordlys 26. oktober 2018. Det anføres at "her kommer det frem at store mengder krill ligger i fjæra i et hundre meters belte" og at "lokale fiskere forteller at reker flyter i havoverflaten i nær tilknytning til oppdrettsanlegg lokalisert i samme område som et rekefelt".
I henhold til informasjon som kan leses fra Fiskeridirektoratets kartsystemer, så ligger den angjeldende lokaliteten i et gytefelt for torsk. Avstanden til nærmeste kartfestede rekefelt er om lag 4 000 meter.
Det er ulike oppfatninger om hvor miljøskadelig de ulike badebehandlingsmidlene mot lakselus er. Dagens kunnskap tilsier at negative miljøeffekter av tømming av badebehandlingsvann med lusemidler vil være kortvarige og i hovedsak gjelde et begrenset område, grunnet rask fortynning, nedbrytning og inaktivering. Når det gjelder kitinsyntesehemmere (flubenzuroner) som gis gjennom fôret, samtidig som de er tungt nedbrytbare, er det en risiko for negative virkninger på krepsdyr under skallskifte først og fremst i nærheten av lokaliteten over tid. Derfor ble det innført restriksjoner på bruk av disse stoffene. På samme tid er det åpenbart at midler mot lakselus også gir effekt på ulike marine organismer, spesielt krepsdyr. Men risiko for langsiktige eller irreversible skader synes liten/neglisjerbar for de legemidlene som brukes til badebehandling mot lakselus.
Forskerne har sett slike tilfeller av massedød av reker tidligere også, men har verken kunnet bekrefte eller avkrefte om dette skyldes behandling av oppdrettsfisk mot lakselus. Havforskningsinstituttet har intensivert arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til kystnære rekebestander, bl.a. for å bedre forstå bakgrunnen for de svingninger man opplever i rekebestandene i fjordene våre, og å forstå slike tilfeller av massedød som fra tid til annen registreres.
Jeg tar uansett fiskernes bekymring på alvor. Derfor innførte Nærings- og fiskeridepartementet 27. februar 2017, i tråd med føre-var-prinsippet, restriksjoner på hvor brønnbåter kan slippe badebehandlingsvann. Restriksjonene innebærer forbud mot at brønnbåter kan slippe badebehandlingsvann nærmere reke/gytefelt enn 500 meter, og at de må være i fart når slike utslipp skjer. Disse reglene gjelder ikke dersom brønnbåten ligger fortøyd til/posisjonert ved anlegget.
Jeg har nå ute på høring et forslag om å innføre tilsvarende regler for oppdrettsanleggene som gjelder for brønnbåtene, med høringsfrist den 15. november i år.
Forslaget går ut på at det ikke skal være tillatt å badebehandle i merd/presenning dersom lokaliteten ligger nærmere et reke/gytefelt enn 500 meter, og at behandlingen må foregå i brønnbåt og brønnbåten må gå fra anlegget og slippe behandlingsvannet mer enn 500 m fra gyte/rekefelt.
Det foreligger for øvrig ingen kompensasjonsordninger, som representanten etterspør.