Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:324 (2018-2019)
Innlevert: 08.11.2018
Sendt: 09.11.2018
Besvart: 16.11.2018 av finansminister Siv Jensen

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Hva ville beregnet proveny for bilavgifter bli i 2018 dersom alle el-biler i stedet hadde vært vanlige bensin og dieseldrevede biler fordelt på drivstoffavgifter og kjøpsavgifter, og har det vært vurdert å la el-biler ha samme avgifter som andre biler og erstatte særavgiftsystemet med subsidier eller tilskuddsordninger postert på et eget kapittel og poster som en utgift på statsbudsjettet?

Begrunnelse

I den offentlige debatt er det en voksende debatt om hva klimapolitikken koster på forskjellige områder og særlig hvilke inntekter staten går glipp av som følge de gunstige avgiftsvilkår. Dersom disse kostnader ikke hadde kommet i form av reduserte inntekter, men heller vært utgiftsført på budsjettet som subsidier eller støtte måtte de ha vært satt opp mot andre formål som bevilgninger til helsevesen, eldreomsorg, fattigdomsbekjempelse, forsvar, politi, domstoler, bistand, kultur, samferdsel, etc. Når det nå i realiteten brukes enorme midler til ulike såkalte klimatiltak for å redusere utslipp av den livsgivende gassen CO2 er det naturlig å få kostnadene frem i lyset for den alminnelige debatts skyld.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Elbiler er fritatt for engangsavgift, merverdiavgift, trafikkforsikringsavgift, omregistreringsavgift og betaler ikke veibruksavgift eller CO2-avgift på drivstoffet. Elbiler har ikke utslipp av CO2 og skal dermed ikke ilegges CO2-avgift på den elektriske kraften som brukes og det skal heller ikke betales CO2-komponent i engangsavgiften. I spørsmålet bes det om proveny gitt at elbiler ble erstattet av vanlige bensin og dieselbiler. Dette vil dermed kunne avvike fra ordinære beregninger av skatteutgifter hvor en ser på virkninger av særregler som fritak i forhold til et referansesystem. I referansesystemet for elbiler i beregning av skatteutgift for engangsavgiften vil det for eksempel legges til grunn at elbiler ikke skal ilegges CO2-komponent. For å gjøre beregninger av proveny dersom elbiler i stedet hadde være konvensjonelle bensin- og dieselbiler må det gjøres noen forutsetninger. For beregningene legges det til grunn en gjennomsnittlig beholdning på 165 000 og førstegangsregistrering av 46 000 nye og 13 000 bruktimporterte elektriske personbiler i 2018. Det legges til grunn gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 12 000 km, elektrisitetsforbruk på 2 kw per mil, forbruk av fossilt drivstoff på 0,6 liter per mil og at halvparten av elbilene erstattes med dieselbiler og den andre halvparten med bensinbiler. Det legges til grunn at disse har en gjennomsnittlig pris uten avgifter på 240 000 kroner. Basert på fastsatt engangsavgift i første halvår 2018 for nye personbiler med konvensjonell motorteknologi, enten bensin eller diesel, legges det til grunn at elbiler erstattes av biler med gjennomsnittlig engangsavgift på 120 000 kroner. For trafikkforsikringsavgiften og omregistreringsavgiften legges anslåtte skatteutgiftene i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019 til grunn.

På grunnlag av disse forutsetningene kan det anslås følgende provenyøkninger:
-Engangsavgift 6 600 mill. kroner
-Merverdiavgift3 400 mill. kroner
-Trafikkforsikringsavgift 500 mill. kroner
-Omregistreringsavgift 120 mill. kroner
-Veibruksavgift og CO2-avgift fratrukket elavgift 600 mill. kroner
Sum 11 220 mill. kroner

Regjeringen la frem en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene i Revidert nasjonalbudsjett 2015, punkt 4.2. Her ble det lagt frem prinsipper og retning for bilavgiftene. Det ble blant annet angitt at dagens fordeler for nullutslippsbiler over tid må fases ut. Det ble i den forbindelse omtalt at når merverdiavgiftsfritaket skal avvikles, bør det gjennomføres gradvis. Det ble vist til at om merverdiavgiftsfritaket ble erstattet av en tilskuddsordning, kunne denne trappes ned gradvis i takt med teknologiutviklingen. I den helhetlige gjennomgangen ble det også varslet en omlegging av engangsavgiften i miljøvennlig retning. I de etterfølgende budsjettene har regjeringen fulgt opp dette og benyttet avgiftsendringer som virkemiddel for å stimulere valg av mer miljøvennlige biler.