Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:428 (2018-2019) Innlevert: 22.11.2018 Sendt: 23.11.2018 Besvart: 29.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Folkemusikken vår er en viktig del av vår kulturarv, men det har kommet innspill til meg fra mange som er sterkt bekymret for folkemusikkens framtid som resultat av dens framtidige plass i grunnskolen.Hvordan tenker ministeren å på best mulig måte ivareta kunnskap om folkemusikken vår i grunnskolen framover?
Jan Tore Sanner: Folkemusikken vår er en viktig del av vår kulturarv, men det har kommet innspill til meg fra mange som er sterkt bekymret for folkemusikkens framtid som resultat av dens framtidige plass i grunnskolen. Hvordan tenker ministeren å på best mulig måte ivareta kunnskap om folkemusikken vår i grunnskolen framover?Vi har en rik folkemusikktradisjon i Norge og det skal vi være stolte av. Folkemusikken har sterke røtter i historien og kulturarven, samtidig som den stadig utvikles og trekker veksler på det moderne og samtiden. Når det gjelder innholdet i skolen, er vi nå midt i fornyelsen av læreplanverket. Det er læreplanene for fag som legger rammene for innholdet i grunnopplæringen. Fornyelsen skjer gjennom en omfattende involveringsprosess. Utdanningsdirektoratet hadde for eksempel nylig en innspillrunde på de foreløpige læreplanskissene. Her kunne alle som ønsket komme med kommentarer og synspunkter. Nå skal læreplangruppene jobbe videre med tilbakemeldingene og fortsette arbeidet med de nye læreplanene. Jeg vil vente med å kommentere konkret på innhold i de enkelte fag til læreplangruppene er ferdige med sitt arbeid og utkastet til læreplaner er oversendt til departementet. Disse skal sendes på offentlig høring våren 2019, og departementet fastsetter endelig de nye læreplanene høsten 2019. Tilbakemeldinger fra lærere, elever og forskere tyder på at læreplanene i dag er for omfattende og at de i varierende grad gir en tydelig retning for hva elevene skal lære. Ett av målene med fornyelsen er at læreplanene skal legge bedre til rette for dybdelæring og god progresjon i og mellom fagene. Det innebærer blant annet at vi må tørre å gjøre prioriteringer i skolens mål, og det må gis rom til å gå i dybden. Vi må også ivareta skolenes og lærerens profesjonelle handlingsrom til å velge innhold og metoder i undervisningen. Som et ledd i denne prioriteringen fastsatte departementet før sommeren kjerneelementer i alle fag, også musikkfaget. Kjerneelementene beskriver det viktigste elevene skal lære i faget. De er på et overordnet nivå, men gir retning for læreplanutviklingen som er i gang. I musikk ble det fastsatt fire kjerneelementer; utøve musikk, lage musikk, oppleve musikk og kulturforståelse.Fornyelsen av læreplanverket skal også bidra til et verdiløft i norsk skole. I fjor fastsatte vi Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Dette er en forskrift som utdyper opplæringslovens formålsparagraf. Her har vi blant annet understreket at skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet og gjøre elevene trygge på eget ståsted. Samtidig skal den formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden. Det innebærer at norsk skole har et oppdrag som både skal ivareta kultur og tradisjon i Norge, men også være fremtidsrettet og inkluderende. Jeg har full tillit til at skolene og lærerne balanserer dette oppdraget på en god måte. Jeg vil avslutningsvis legge til at folkemusikk er inkludert i kulturskolerådets fagplan for musikk, og flere kulturskoler har tilbud innen folkemusikk til barn i grunnskolealder. I tillegg har vi en landslinje for folkemusikk på Vinstra i Oppland. Landslinjer er en ordning som skal sikre at elever fra hele landet har et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare tilbud i videregående opplæring.