Skriftlig spørsmål fra Marius Meisfjord Jøsevold (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:452 (2018-2019)
Innlevert: 23.11.2018
Sendt: 26.11.2018
Besvart: 30.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Marius Meisfjord Jøsevold (SV)

Spørsmål

Marius Meisfjord Jøsevold (SV): Hvordan vil regjeringen finansiere fylkeskommunen for økt lærlingtilskudd?

Begrunnelse

Regjeringen skryter av sin egen satsing på yrkesfag, og når de skal ta æren for det høye antallet nye lærlinger, lister de blant annet opp økt lærlingtilskudd som én av deres tre største yrkesfaglige meritter. De to andre er krav til lærlinger i offentlige anbud, som kommuner og fylkeskommuner selv har utviklet gode anbudsregimer siden 2014 for å ivareta, og til sist en egen strategi for lærlinger i statlig virksomhet. Hvert enkelt av disse er viktige verktøy, men i sum er denne verktøykassa skrekkelig slunken til å ligge på regjeringsnivå. Og bekymringen for fagopplæring begynner der regjeringens virkemidler slutter.
For i dag er regjeringens vilje til å strupe fylkes-Norge, større enn evnen til å finansiere fagopplæring. Ta for eksempel Telemark eller Nordland fylkeskommune, begge tradisjonelle «yrkesfag-fylker». Statens overføringer til fylkeskommunene baserer seg blant annet på antall ungdom mellom 16-18 år i fylket. I disse fylkene er andelen 16-18-åringer dessverre synkende. Det betyr at regjeringen gir fylket mindre penger totalt, og mindre til skole. Men til tross for et antatt synkende elevgrunnlag, formidler vi stadig flere lærlinger ut i bedrift. Og dette er helt uavhengig av størrelsen på lærlingtilskuddet eller rekruttering av nye lærebedrifter. Det er rett og slett på grunn av etterspørselen etter fagarbeidere.
Dette er i seg selv en gladnyhet. Å få voksne gjennom opplæringsløpet med et fagbrev i enden, utgjør en stor forskjell for hver enkelt fagarbeider, og gjør at flere står trygt i arbeidslivet. Og flere fagarbeidere er helt nødvendig for produktiviteten i den norske økonomien. Å få voksne ut i lære er derfor et viktig samfunnsoppdrag for et hvilket som helst forvaltningsnivå.
Men dette skaper også et stort gap mellom inntekter og utgifter. For regjeringens vilje til å finansiere yrkesfagene gjenspeiler ikke dette viktige samfunnsoppdraget. I 2019 er det antatte gapet på omlag 20 millioner kroner bare i Telemark. Dette er dobbelt så mye som hele regjeringens økning av lærlingtilskuddet for hele landet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft i samarbeid med partene i arbeidslivet. Som representanten peker på er ett av elementene i denne satsingen økt lærlingtilskudd. Siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013, har lærlingtilskuddet økt totalt med 21 000 kroner per lærekontrakt. Fylkeskommunene har blitt kompensert for økningen gjennom rammetilskuddet. Til sammen er fylkeskommunenes rammetilskudd økt med over 400 mill. kroner som følge av økningen av lærlingtilskuddet de siste fem årene. Kompensasjonen er basert på anslag for antall løpende lærekontrakter, med utgangspunkt i erfaringstall.
Økonomisk rammestyring er hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Fylkeskommunene skal finansiere videregående opplæring, inkludert lærlingordningen med de frie inntektene. Fylkeskommunene blir kompensert for demografiske endringer som gir et økt utgiftsbehov. De kompenseres imidlertid ikke for eventuelle merkostnader som følger av økt antall lærekontrakter gjennom inntektssystemet. Dette gjelder både lærlinger med ungdomsrett og lærlinger som er 21 år eller eldre. I den forbindelse bør det tas med i betraktningen at et fylke som har mange lærlinger i bedrift, vil få lavere utgifter til opplæring i skole enn det ville fått om fylket hadde færre lærlinger.
Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke. Dette gjelder for eksempel demografiske forhold som aldersfordelingen til befolkningen, men også strukturelle og sosiale forhold i fylkeskommunen. Dette skjer gjennom kostnadsnøkkelen. Kostnadsnøkkelen består av et sett av objektive kriterier som forklarer hvorfor kostnadene ved å tilby de samme tjenestene varierer mellom fylkeskommunene. Delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring består i dag av kriteriene antall 16-18-åringer, antall søkere til høykostnads utdanningsprogrammer og gjennomsnittlig reiseavstand i fylkene.
Regjeringen arbeider nå med å gå gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene, og fylkeskommunene vil selvsagt bli hørt. I denne gjennomgangen revideres alle delkostnadsnøklene i inntektssystemet, inkludert kostnadsnøkkelen for videregående opplæring.