Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:493 (2018-2019)
Innlevert: 30.11.2018
Sendt: 03.12.2018
Besvart: 11.12.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kan regjeringen garantere at undertegnelse av FNs migrasjonsavtale ikke vil legge noe press på Norge, hverken politisk eller juridisk, om å endre norsk politikk på noe område, og kan regjeringen garantere at en undertegnelse ikke vil endre norsk politisk handlingsrom, hverken i dag eller i fremtiden?

Begrunnelse

Stortinget har mottatt svært begrenset med informasjon om FNs migrasjonsavtale og mulige konsekvenser av denne. Det er skapt stor usikkerhet av regjeringspartiene omkring hva en norsk undertegnelse av FNs migrasjonsavtale vil innebære.
Ifølge NRK har Østerrike, Sveits, Italia, Bulgaria, Kroatia, Ungarn, Polen, Estland, USA, Australia og Israel enten gjort det klart eller signalisert at de vil si nei til avtalen. NRK melder også at det i Belgia kan bli regjeringskrise grunnet uenighet om avtalen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: FNs migrasjonsplattform overstyrer ikke norsk lovgivning. Innvandring til Norge skal skje i henhold til nasjonal lovgivning og forblir et nasjonalt ansvar. Utforming av fremtidig norsk innvandringsregelverk og praksis forblir en nasjonal beslutning. Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene. Vi trenger et styrket samarbeid med opprinnelseslandene om retur av borgere uten lovlig opphold i Norge, styrket grensekontroll og migrasjonshåndtering i opprinnelses- og transittland, verifikasjon av identitet og straffeforfølgelse av kriminelle menneskesmuglere.
FNs migrasjonsplattform er ikke en mellomstatlig folkerettslig bindende avtale, men en politisk erklæring som medlemsstatene kan velge å gi sin tilslutning til. Plattformen er ikke et juridisk bindende instrument, noe som også fremgår direkte av erklæringens ordlyd, men en politisk plattform som gir et utgangspunkt for samarbeid om migrasjon mellom stater og på et globalt nivå. Plattformen angir 23 globale mål for håndteringen av migrasjon, med underpunkter som angir tiltak statene kan trekke på for å oppnå disse målene.
Utfordringene på migrasjonsfeltet kan ikke løses uten internasjonalt samarbeid. I Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017-2018) og (2018-2019) vises det til at

«[i] kjølvannet av migrasjonskrisen er det satt i gang flere internasjonale prosesser der de globale rammene for samarbeid diskuteres. Norge bør bidra i disse prosessene der det anses hensiktsmessig, for å synliggjøre norske interesser og påvirke utformingen og tolkningen av internasjonale forpliktelser. For å få størst mulig effekt og legitimitet bør eventuelle initiativ innpasses i de pågående brede internasjonale prosessene i EU og FN.»

FNs migrasjonsplattform er et eksempel på en slik prosess. Norge deltok aktivt under forhandlingsprosessen i tråd med ordlyden i nevnte proposisjoner.
I pågående prosesser på migrasjonsfeltet, herunder i forbindelse med prosessen knyttet til FNs migrasjonsplattform, arbeider regjeringen aktivt for å ivareta statenes folkerettslige handlingsrom, og for at flere stater oppfyller sine internasjonale forpliktelser knyttet til flukt og migrasjon, for eksempel plikten til å ta tilbake egne borgere. Gjennomføring av disse forpliktelsene er vesentlige for å hindre sekundærbevegelser videre i Europa og irregulær migrasjon. Irregulær og ulovlig migrasjon ved hjelp av menneskesmuglere fører til at kriminelle nettverk styrker seg på bekostning av både samfunnet og migrantene selv.