Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Fra 1998 til 2017 har antall sengeplasser i psykiatrien blitt bygd ned fra 6276 til 3746.
Dersom flere kan få rask og god hjelp nær der de bor uten innleggelse, er det positivt, men hvordan vil statsråden sørge for at antall sengeplasser i psykiatrien er tilstrekkelig for å dekke behovet fremover?

Svar

Bent Høie: Det har skjedd store endringer i psykisk helsevern i den perioden som representanten Mørland viser til. Nedbyggingen av sengeplasser startet rundt 1970 og har foregått ganske regelmessig i takt med nyere forståelse av psykiske lidelser og med utviklingen av nye tjenester i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Utviklingen er i tråd med anbefalinger fra WHO og stort sett lik trenden i alle vestlige land.
Jeg tror at knapt noen hadde forutsett omfanget av de kommende omstillingene verken i 1970 eller i 1998, noe som gir meg en viss ydmykhet med tanke på å si noe om hva som er riktig døgnkapasitet i fremtiden. Vi er vitne til en dynamisk utvikling i hele den vestlige verden hvor menneskerettigheter, endrede holdninger i samfunnet, redusert stigma, faglig utvikling og forståelsen av betydningen av det å kunne ta kontroll over eget liv spiller inn. Resultatet er at mange flere enn man tidligere antok kan mestre et liv og ha et bedre liv utenfor institusjon, selv med en alvorlig psykisk lidelse.
Samtidig må vi planlegge for fremtiden. Det er de regionale helseforetakene (RHF) som har det lovbestemte planleggings- og driftsansvaret og som derfor må sørge for tilstrekkelige tjenester på alle nivåer. RHF må i dette arbeidet samarbeide med kommunene og ta hensyn til endrede behov og ønsker hos brukerne. Hva som er mulig og hensiktsmessig må til enhver tid vurderes ut fra hva som kan oppnås gjennom åpne og utadrettede tjenester versus døgnbehandling. På nasjonalt nivå har jeg ikke funnet det hensiktsmessig å definere et normtall for antall døgnplasser, men det forutsettes at RHF til enhver tid sørger for tilstrekkelig kapasitet. Styringskravet om reduserte ventetider gjelder både døgnbehandling og poliklinikk.
I henhold til statistikk fra EU-kommisjonen (EU Compass on Mental Health) har Norge en dekningsgrad for døgnplasser i forhold til befolkningstall som ligger nærmere 50 % over gjennomsnittet for EU-landene, mens f.eks. de øvrige nordiske land og England ligger klart under snittet for Europa (2016-tall).
Den kommende nasjonale helse- og sykehusplanen vil ta opp psykisk helsevern som et av fire hovedtema. Stortinget vil gjennom planen bli invitert til en bred debatt om psykiske helsetjenester.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Spørsmål

Svar