Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:584 (2018-2019) Innlevert: 13.12.2018 Sendt: 14.12.2018 Besvart: 19.12.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik
Ruth Grung (A): Det er etablert et regime med strenge krav til fiskehelse og miljøpåvirkning i havbruksnæringen. Det er viktig at myndighetene følger opp eventuelle brudd, slik at målene om bærekraft og rettferdig konkurranse blir godt ivaretatt. Oversikten over lusetall i rapporteringssystem Barentwatch viser en rekke overskridelser.I hvilke grad har regjeringen sanksjonert bruddene, og foretas det tilstrekkelig med stikkprøver for å forebygge såkalte "falske positive prøver"?
Harald T. Nesvik: Det er Mattilsynet som har tilsynsansvaret på fiskehelseområdet. I forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg er det fastsatt en øvre grense for hvor mye lus det kan være per fisk i et anlegg. Regelverket er utformet slik, fordi oppdretter skal ansvarliggjøres og legge opp driften på en slik måte at grensen ikke overskrides. Det er også nedfelt krav til hvor ofte oppdretter skal telle lus og hvordan dette skal gjøres. Hovedregelen er at det skal telles lus hver 7. dag, men dersom sjøtemperaturen er under 4 grader, skal det telles hver 14. dag. Det er ikke krav til å telle lus dersom all fisken i anlegget skal slaktes ut innen 14 dager etter at telling skulle vært gjennomført. For hver uke skal opplysninger om sjøtemperatur, behandling mot lakselus og antall lus meldes inn til Mattilsynet via Altinn.Mattilsynet gir plattformen BarentsWatch tilgang til disse dataene, som legger det ut på sine nettsider slik at det skal være tilgjengelig for alle. Her legger BarentsWatch også ut statistikk som viser hvor mange av lokalitetene som hver uke rapporterer at de overskrider grensen for lakselus. I 2018 har det til enhver tid vært mellom 512 og 610 lokaliteter med fisk i sjøen, og i gjennomsnitt er det 3,5 prosent av disse lokalitetene som rapporterer lusetall over gjeldende grense. Dette inkluderer også stamfiskanlegg og forskningsanlegg som kan ha fått dispensasjon til å overskride lusegrensen. Nærmere analyser av dataene viser at mellom 98 og 100 prosent av lokalitetene sender inn rapporter i samsvar med de krav som er fastsatt. Jeg har innhentet informasjon fra Mattilsynet som opplyser at de har mulighet til å følge opp overskridelser gjennom ukentlig luserapportering og rapportering av behandling. Når en oppdretter får problemer med lusegrensen opplyser Mattilsynet at oppdretter ofte tar kontakt og informerer om tiltak de har iverksatt, eller har planer om å iverksette. Om disse tiltakene ikke gjennomføres, eller om de ikke lykkes med å redusere mengden lus til lovlig nivå, sender Mattilsynet varsel om vedtak. I flere tilfeller ilegges tvangsmulkt om ikke virksomheten reduserer lusenivået, eller slakter ut fisken innen en gitt periode. Ved gjentatte overskridelser av lusegrensen over en gitt periode har Mattilsynet fattet vedtak om redusert biomasse på lokaliteten ved neste produksjonssyklus. Antallet vedtak om redusert biomasse er redusert de siste årene, noe som viser at dette har vært et effektivt tiltak. Mattilsynet vurderer også hvorvidt en virksomhet har velfungerende internkontrollsystem for blant annet å overholde lusegrensen. Om dette ikke er tilfredsstillende kan dette få konsekvenser knyttet til etablering/utvidelse av lokalitet. I tillegg kan trafikklyssystemet hatt en effekt ved at de fleste oppdrettere nå jobber samordnet og målrettet for få "grønt lys" i sitt produksjonsområde. Når det gjelder kontroll med om de tallene som rapporteres er korrekte, gjennomfører Mattilsynet stikkprøvemessige kontrolltellinger. Dersom det avdekkes feilrapportering blir dette politianmeldt. Næringen har enkelte steder opprettet egne "telleteam" som er uavhengige fra de enkelte anleggene og teller lus på flere anlegg i et område. På den måten sørger næringen selv for å redusere usikkerheten i tellingene, ved at tellemetodikken blir lik i alle anlegg. Etter gjeldende luseforskrift skal oppdretter telle lus på minst 10 tilfeldige fisk fra hver merd på anlegget, eller i vårperioden der lusegrensen er lavere, minst 20 tilfeldige fisk, og beregne gjennomsnittet av disse tellingene. Usikkerheten i lusetallene ligger i hvor representativt utvalget på 10 eller 20 fisk er for den reelle lusesituasjonen i merden. Resultatet av beregningen kan derfor vise at det er mer lus per fisk enn det som er tillatt, selv om det i realiteten ikke er det. Dette vil bli en såkalt "falsk positiv" telling. Resultatet av beregningen kan også vise at det er færre lus per fisk enn det som er tillatt, selv om det reelt sett er mer lus i anlegget. Dette vil bli en såkalt "falsk negativ". Mattilsynet mener slike utslag vil jevne seg ut over tid, og blant annet dette er årsaken til at en enkeltstående innrapportering av en overskridelse av lusegrensen i et anlegg normalt ikke vil medføre sanksjoner fra Mattilsynets side. Jeg er enig i at det er viktig at myndighetene følger opp eventuelle brudd på regelverket, slik at målene om bærekraft og rettferdig konkurranse blir godt ivaretatt. Her mener jeg Mattilsynet gjør en god jobb. BarentsWatch gir alle en unik mulighet til å følge med på situasjonen i næringen hva gjelder lusemengde i anlegg, behandlinger mot lus og sykdomstilfeller av de alvorligste virussykdommene pankreassykdom og infeksiøs lakseanemi.