Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:617 (2018-2019)
Innlevert: 17.12.2018
Sendt: 18.12.2018
Besvart: 04.01.2019 av helseminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Kjente statsråden til de store utfordringene ved akuttmottaket på Haukeland sykehus, og hvilke grep tok han overfor helseforetaket for å gjøre noe med situasjonen, og kjenner han situasjonen ved landets andre akuttmottak?

Begrunnelse

Fylkeslegen i Hordaland konkluderte nylig med at:

«NN fikk ikke forsvarlig behandling da han døde i akuttmottaket den 15.10.2018.»

Saken er referert til blant annet på NRK 14. desember i år. Det er en svært alvorlig konklusjon, på en tragisk hendelse. Denne skulle vi vært foruten. Ekstra grovt er det at Fylkeslegen mener dette er en systemsvikt. De mener at sykepleierne prioriterte riktig blant de pasientene de hadde, og at legene «gjorde så godt de kunne innenfor de rammene som var gitt». Bemanningen på akuttmottaket har ifølge fylkeslegen vært for lav, og arbeidsbelastningen for stor, og dette har vart over to år. Fylkeslegen plasserer ansvaret for akuttmottaket hos administrerende direktør og råder politiet til å etterforske saken. Da helsebudsjettet ble diskutert i Stortinget lørdag 15. desember var Bent Høie tydelig på at helseforetakene er politisk styrt, og at det er han som har det overordnede ansvaret. I en så alvorlig sak som dette, der både fagmiljø og tillitsvalgte over tid har advart mot driften av akuttmottaket er det derfor et spørsmål om Høie har kjent til de betydelige protestene, og hvilke grep han eventuelt har gjort. Det er også avgjørende om han nå vil ta grep overfor andre foretak, for å sikre seg at pasientsikkerheten er ivaretatt der.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Den politiske styringen av helseforetakene skjer gjennom de årlige oppdragsdokumentene og protokollen fra foretaksmøtene med de regionale helseforetakene. Innenfor disse rammer har de enkelte helseforetakene ansvar for forsvarlig drift og bemanning.
Haukeland universitetssjukehus har siden 2007 arbeidet med en ny modell for mottak, vurdering, prioritering (triagering) og videre oppfølging av pasienter som innlegges fra akuttmottaket. Mottaksklinikken består av akuttmottaket, to utredningsposter og en korttidspost. Målet for Mottaksklinikken er rask og presis diagnostikk som uten forsinkelse gir pasienten rett behandling på rett sted til rett tid.
Akuttmottaket er særlig viktig for å sikre at pasienter får riktig medisinsk vurdering og prioritering i starten av et pasientforløp. Mange avdelinger er involvert i driften av akuttmottaket, og det øker kompleksiteten og sårbarheten, skjerper krav til forsvarlig organisering, og stiller høye krav til ledelse og styring.
Helse Vest har opplyst at saken ikke ble vurdert av Helse Bergen til å være av en slik art at Helse Vest ble varslet særskilt. Hendelsen ble i tråd med gjeldende regelverk meldt til Helsetilsynet og politiet.
Hendelsen og avgjørelsen i tilsynssaken er meget alvorlig. Helse Vest har informert meg om at Helse Bergen vil iverksette tiltak for å forebygge liknende hendelser i akuttmottaket. Saken har vært behandlet i foretaksledelsen, og foretaket har startet arbeidet med en konkret handlingsplan for å forbedre forholdene. Hendelsen, rapporten fra Fylkesmannen og strakstiltakene er også behandlet i styret for Helse Bergen 19.12.2018. Styret rettet kritikk mot administrerende direktør, og har bedt Helse Bergen komme tilbake med nærmere redegjørelse for videre tiltak.
Jeg legger til grunn at styret for Helse Bergen følger opp saken videre. Departementet vil be Helse Vest om å bli orientert om tiltakene i saken.