Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:641 (2018-2019)
Innlevert: 19.12.2018
Sendt: 19.12.2018
Besvart: 21.12.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Hvordan vil statsråden sørge for at bærekraftig utnyttelse av skog og biomasse skal økes i samsvar med FNs anbefalinger, som et bidrag i å nå våre langsiktige klimamål, uten at det går på bekostning av 2030 målet?

Begrunnelse

Det jobbes i disse dager med hvordan Norge skal oppfylle, og rapportere sine klimaforpliktelser. Senterpartiet mener det er flott at vi har satt ambisiøse klimamål, og at disse skal følges opp i 2030. Vi har også klimamål i klimaloven for 2050, og vi trenger også å ha klimamål mot 2100 og videre, dette er et problem som må håndteres i år, og hvert år frem til problemet er løst.
Sentralt i klimaarbeid er bærekraftig utnyttelse av biomasse, dette peker FN på, og dette synes også å være konsensus av blant partiene på Stortinget.
Når det skal rapporteres mot 2030 målene, diskuteres det at all uttak av skog (som ikke lagres i materialer), vil være negative utslipp, fordi skog som vil bli plantet i 2020, ikke vil utgjøre netto opptak i en livssyklus innen 10 år. Derimot vil skog kunne lagre store mengder karbon, og være en viktig bidragsyter i et 100 års perspektiv, 1000 års perspektiv hvis skogressursen forvaltes godt.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Ifølge IPCCs 1,5-gradersrapport må CO2-utslippene være netto null i 2050. Det betyr at det globalt sett må være balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak. Bruk av biomasse vil være nødvendig for å nå dette temperaturmålet.
Jeg er opptatt av at skogen skal bidra til lavutslippsutvikling. Regjeringen har en aktiv politikk for å bidra til skogens rolle i det grønne skiftet. Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk. Dette kravet er i dag på 10 prosent. Kravet øker til 12 prosent i 2019 og 20 prosent i 2020. I 2017 ble det innført er delkrav om avansert biodrivstoff. Delkravet er i dag på 1,75 prosent, og øker til 2,25 prosent i 2019 og til 4 prosent i 2020. Jeg ser nå på muligheten for øke dette kravet. Avansert biodrivstoff telles dobbelt i tillegg innenfor omsetningskravet. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen i tillegg å innføre et omsetningskrav for biodrivstoff på 0,5 prosent avansert biodrivstoff til luftfart. Gjennom å stille krav om avansert biodrivstoff sikrer vi klimaeffekten ved bruken av biodrivstoff samtidig som vi legger til rette for norsk næringsutvikling innenfor produksjon av biodrivstoff fra skogsråstoff. Regjeringen ønsker å øke innblandingen til veitrafikk og luftfart fem mot 2030. I Jeløyaplattformen ligger det inne en målsetning om 40 % innblanding til veitransport i 2030, avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere, og i NTP 2018-2029 sier regjeringen at den har et mål om 30 % innblanding i 2030 i tråd med tilgangen på sertifisert biojetdrivstoff innenfor de tekniske mulighetene som er til stede.
Regjeringen vil legge til rette legge til rette for skogbruk og trebasert industri gjennom gode generelle rammevilkår for næringslivet, blant annet gjennom satsing på infrastruktur, forskning og utvikling og lavere skatter og avgifter. Økt avvirkning skal skje innenfor bærekraftige rammer. I tråd med Jeløya-plattformen vil regjeringen styrke grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier.
Norge er langt framme når det gjelder innovativ bruk av tre, blant annet i bruer og i bygninger. Regjeringen vil også stimulere byggebransjen til nyskaping og bruk av tre som byggemateriale. Regjeringen tar sikte på å legge fram strategier for en helhetlig og styrket satsing på forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen, og for å stimulere etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter i løpet av 2018.
Som klimatiltak satser regjeringen på gjødsling og planting av stedegen skog, og vi har styrket skogplanteforedlingen. Vi har også gjennomført et pilotprosjekt for skogplanting på nye arealer. I tillegg til økt opptak av CO2, vil dette på lang sikt styrke det framtidige ressursgrunnlaget i skogen.
Ved en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålet må vi forholde oss til EUs regelverk for skog og arealbruk. Opptak og utslipp fra forvaltet skog skal måles mot en fremoverskuende referansebane. Vi har mottatt beregninger fra NIBIO og Miljødirektoratet, som nå er til vurdering i departementene. Samtidig sonderer vi fortsatt hva tilnærmingen i Sverige og Finland blir. Vi vil sikre en tilnærming som utnytter handlingsrommet i regelverket fullt ut. Kompensasjonen Norge vil få sikrer også at det er rom for en god økning i hogstnivået sammenlignet med det som vil ligge til grunn i referansebanen.