Une Bastholm (MDG): Kommuner har anledning til å regulere gamle deponier til boligformål. På Brånåsen i Skedsmo har vi sett at dette har hatt negative konsekvenser for de som bor på det gamle deponiet.
Hva foretar statsråden seg for å sikre at beboernes helse, sikkerhet og rettigheter blir ivaretatt når det bygges på eldre avfallsdeponier generelt og på Brånåsen spesielt?
Begrunnelse
De siste månedene har vi fått høre om saken fra Brånåsen i Skedsmo hvor et boligfelt er bygget oppå et tidligere avfallsdeponi. Beboerne melder å oppleve store helseplager og psykisk stress grunnet gass fra deponiet. Brånåsen deponi var et kommunalt deponi som var i drift i perioden ca. 1970 - 1991. Deponiet inneholder store avfallsmengder og avfallet er deponert i en periode hvor det var mindre kontroll med hva som ble deponert enn i dag. Det var også tillatt å deponere avfall med organisk innhold i det samme tidsrommet. I nærheten av deponiet er det boliger oppført i 1993/94 og i 2016 ble det bygget ett nytt boligfelt på toppen av deponiet, Nitteberg Hage. (Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Skedsmo kommune datert 13.01.2017).
NGU leverte i 1990 kartlegging av flere fyllinger rundt om i landet. Her ble fyllingene rangerte på en skala fra 1 til 4; 4 - undersøkelser er ikke nødvendig, 3 – undersøkelser er nødvendig ved arealbruksendringer, 2 - undersøkelser er nødvendig, 1 – behov for tiltak. Denne rapporten er gammel, men det har ikke lyktes spørsmålsstiller å finne en oppdatert versjon av rapporten. Miljøpartiet De Grønne bekymrer seg nå for avfallsdeponier rundt om i landet, og kontrollen myndighetene har med disse.