Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:665 (2018-2019)
Innlevert: 02.01.2019
Sendt: 03.01.2019
Besvart: 10.01.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvilke initiativ vil Næringsministeren ta for at en større del av restmassene fra bergverkindustrien blir brukt til alternative formål/ råvare i annen industriproduksjon, som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandling av Innst. 127 S (2017–2018) og som oppfølging av EUs pakke for sirkulær økonomi?

Begrunnelse

Det blir skapt svært store mengder restmasse fra bergverksdrift og anlegg, ved uttak av metall, mineral, stein, grus, og ved tunneldrift. Noe blir brukt til nyttige formål, spesielt i bygg og anlegg, men det meste blir lagt i deponi, ofte med vesentlige miljøkonsekvenser, og i mange tilfeller med store konflikter. Konflikten er spesielt stor når det gjelder å bruke fjordene som deponi av restmasser, i flere tilfelle belastet med tungmetall og kjemikalier.
Samtidig med at disse restmassene representerer et alvorlig miljøproblem, så representerer de samtidig store verdier, som det er brukt store ressurser på å produsere.
Et eksempel som gjør problemet veldig tydelig, er restmassen på 200.000 tonn/år fra ei gruve på Stjernøya i Finnmark (Sibelco Nordic AS), som er godkjent av Debio som kaligjødning i økologisk landbruk, og som kan dekke store deler av kalibehovet i norsk landbruk, men som det viste seg å være vanskelig å få avsetning på, og som i dag blir sluppet ut i Stjernøysundet.
Sintef og andre har gjennomført noe forskning på alternativ bruk, men dette har så langt ført til lite praktiske resultater.
I Storbritannia er det avgift på bruk av «jomfruelige masser» fra grustak/ steinbrudd, som har ført til at større del av restmasser blir brukt som innsatsvarer, mens Polen har avgift på deponi av restmasser fra bergverk, gradert etter type restmasse.
Det vil sannsynligvis være behov å få utreda hvilken blanding av støtteordninger, avgifter, pålegg, nye forskrifter og avtaler som er nødvendige for å få gjennomført en vesentlig endring av dagens situasjon. Parallelt med et slikt utredningsarbeid bør det være mulig, umiddelbart å forberede innføring av avgift på bruk av jomfruelige masser, og på deponi av restmasser.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen er opptatt av å sikre en bærekraftig ressursutvikling ved utnyttelse av norske mineralressurser. Det beste for miljøet er å redusere avfallsmengden mest mulig gjennom å stille krav til hvordan mineralvirksomheten skal drive og hvordan uttaket skal skje. Selv ved minimering av avfallsmengden og gjenvinning vil det oppstå noe mineralavfall, og det vil derfor være behov for deponering av avfallsmasser. I dag deponeres betydelige mengder masse som er tatt ut, men som ikke er salgbar. Å finne markeder for overskuddsmasser vil være et viktig bidrag for å øke verdiskapingen og redusere behovet for deponering.
I Jeløya-plattformen står det blant annet at regjeringen skal evaluere mineralloven og vurdere sammenhengen mellom miljø- og minerallovgivningen, inkludert en særskilt vurdering av om lovverket for avfallsdeponering i gruveindustrien er tilstrekkelig.
Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte sommeren 2018 et utvalg for evaluering av mineralloven. Utvalget leverte sin innstilling 18. desember 2018. Innstillingen er lagt ut på departementets nettsider, og departementet har bedt om at eventuelle innspill sendes inn innen 15.2.2018. Utvalget har en rekke anbefalinger om endringer i dagens regelverk. Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan vi vil følge opp utvalgets anbefalinger.
Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning leverte i desember 2018 sin vurdering av sammenhengen mellom forurensningsloven og mineralloven og regelverket for avfallsdeponering i mineralnæringen. Direktoratenes vurdering er at lovverket legger til rette for gode løsninger for avfallsdisponering i mineralindustrien, og at regelverkene har vide nok hjemler til at det kan stilles fornuftige miljøkrav. Dette gjelder også for gjenvinning og gjenbruk av restmasser. Nærings- og fiskeridepartementet har i tildelingsbrevet til Direktoratet for mineralforvaltning for 2019 bedt om at direktoratet leverer et prinsippnotat til departementet innen 1. mars 2019 om blant annet håndtering av miljøkrav. Notatet har som formål å bidra til en ytterligere klargjøring av hvilke miljøvurderinger direktoratet skal foreta i konkrete saker.
Nærings- og fiskeridepartementet har som overordnet formål å bidra til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. For mineralforvaltningen innebærer det blant annet å legge til rette for løsninger som gir lønnsom og verdiskapende næringsvirksomhet samtidig som man sikrer en god ressursforvaltning og en god håndtering av restmassene fra mineralvirksomhet.