Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Kan statsråden redegjøre for hvor mange kommuner som har utarbeidet kompetanseplaner for hver enkelt lærer, jfr. Stortingets vedtak IV i Innstilling 218 S (2015–2016)?

Svar

Jan Tore Sanner: I Stortingets vedtak IV i Innstilling 218 S (2015-2016) står det:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at skoleeier gjør en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse i perioden fram til 2025. Skoleeiere med svak utvikling må bli fulgt opp.»

Det er skoleeier som ifølge opplæringsloven har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler og ha et system for nødvendig kompetanseutvikling. Dette inkluderer blant annet å ha en plan for hvordan skoleeier skal oppfylle kompetansekravene for undervisning innen 2025. Regjeringen har lagt til rette for at lærere skal kunne få nødvendig kompetanse gjennom kraftig satsing på videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for Kvalitet. Så godt som alle lærere som søker om videreutdanning i engelsk, norsk og matematikk og blir godkjent av skoleeier, får tilbud om plass.
Gjennom videreutdanningsstrategien har det vært enighet om at skoleeier skal kartlegge behovet for videreutdanning på den enkelte skole, og samarbeide med arbeidstakerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling.
Siden 2014 har over 27 000 lærere fått tilbud om videreutdanning, og høsten 2018 fikk 7200 lærere videreutdanningstilbud. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) tyder på at videreutdanningstilbudet i stor grad brukes av de lærerne som trenger det. Antallet lærere som ikke oppfyller kompetansekravene går ned.
Det er ikke innført et krav om at skoleeiere må sende inn sine planer til godkjenning. Jeg har derfor ikke en detaljert oversikt over hvor mange kommuner som har laget planer for hvordan de skal oppfylle kompetansekravene. Jeg har så langt vurdert at det ikke er nødvendig med et slikt krav om nasjonal rapportering, men jeg forutsetter at skoleeierne følger opp de nasjonalt fastsatte kravene og vil følge utviklingen nøye og vurdere ulike tiltak for å følge opp skoleeiere.

Tilleggssvar

1. februar 2019
Jeg viser til mitt brev av 15.01.19 med skriftlig besvarelse av spørsmål fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg om hvor mange kommuner som har utarbeidet kompetanseplaner for hver enkelt lærer. Det er riktig som jeg skrev i mitt svar at vi ikke har en detaljert oversikt over hvor mange kommuner som har laget planer, men jeg vil med dette legge til ytterligere informasjon som kan bidra til å belyse temaet og diskusjonen i Stortinget.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomfører NIFU halvårlige utvalgsundersøkelser rettet mot skoleeiere og skoler. Våren 2018 besvarte 98 kommuner, 538 grunnskoler, 11 fylkeskommuner og 88 videregående skoler spørreundersøkelsen. Temaene varierer fra år til år for å dekke kunnskapsbehovet til enhver tid. Ett av spørsmålene våren 2018 var om skoleeierne og skolene har en strategi/plan for hvordan lærere skal oppfylle de nye kompetansekravene (NIFU 2018:19).
83 prosent av kommunene som svarte på undersøkelsen oppgir at de har en strategi eller plan for hvordan lærere skal oppfylle de nye kompetansekravene. Tre av fire skoleledere i grunnskolen svarer at skolen har en strategi eller plan for hvordan lærerne skal oppfylle de nye kompetansekravene. Mellomstore kommuner skiller seg ut med en større andel ledere som svarer at skolen ikke har en strategi, og det samme gjelder ledere fra Midt- og Nord-Norge. Det er derimot tilnærmet ingen forskjeller i svarene når vi sammenligner på bakgrunn av skolestørrelse. Sammenligner vi etter landsdel, utmerker Oslo og Akershus seg ved å ha en høyere andel (83 prosent) av grunnskolelederne som svarer at skolen har en strategi eller plan.
Spørsmålet dreier seg ikke om kompetanseplaner for den enkelte lærer men for skolen eller kommunen som helhet. Svarene sier noe om omfanget av skoleeieres og skolers utarbeidelse av kompetanseplaner. Vi har imidlertid liten kjennskap til kvaliteten på strategiene/planene og i hvilken grad de følges opp. Det stilles ikke krav om at den enkelte skole har en kompetanseplan. Kommunene kan derfor oppfylle sin plikt til å ha en kompetanseplan uten at skolene har utarbeidet egne planer.
Til hjelp for kommunenes planlegging av kompetanse, har KS utviklet modellen Strategisk kompetanseplanlegging. Vi har ingen fullstendig oversikt over hvor mange kommuner som har tatt i bruk dette verktøyet.
Jeg tar med meg dette kunnskapsgrunnlaget i det videre arbeidet med kompetansekravene og videreutdanningene. Jeg vil vurdere ulike tiltak for å følge opp skoleeiere, blant annet hvordan vi kan være tydeligere på skoleeieres ansvar og motivere dem til å lage gode kompetanseplaner.