Bjørnar Moxnes (R): Synes finansministeren det er et problem at det siden 2014 ikke har blitt samlet inn tilstrekkelig datagrunnlag for å publisere arvestatistikk, og hva er hennes planer for å sørge for en kunnskapsbasert offentlig debatt ved at slik statistikk blir innhentet og publisert?
Begrunnelse
Høstens skattelister og den årlige oversikten fra bladet Kapital slo nok en gang fast at en stor andel av landets aller rikeste personer er arvinger. Det vitner om at en liten gruppe familiedynastier med milliardformuer for lengst har etablert seg på toppen av det norske samfunnet.
En opplyst og faktabasert debatt om forskjellene i makt og formue i Norge krever at mest mulig relevant statistikk er tilgjengelig for offentligheten. Men som en konsekvens av at arveavgifta ble fjernet av regjeringa fra og med 2014 har heller ikke Statistisk Sentralbyrå lenger publisert statistikk over mottatt arv og gaver. Finansdepartementet oppgir også at dette medfører at det ikke lenger er mulig å beregne proveny- og fordelingseffekter av ulike forslag til modeller for skatt på arv. Det er derimot fortsatt slik at mottakere skal føre opp arv og gaver over 100.000 kroner i skattemeldingen. Dette ble gjort av snaut 40.000 personer i 2016, viser tall Rødt har innhentet fra Skattedirektoratet. Det er per i dag uklart i hvor stor grad de innrapporterte tallene blir kvalitetssikret og kontrollert.