Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:758 (2018-2019)
Innlevert: 17.01.2019
Sendt: 18.01.2019
Besvart: 24.01.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): I nye tall fra NAV om arbeidsavklaringspenger, etter innstramminger i regelverket, viser tallene at det er en økning på 4,5 prosentpoeng for kategorien «annet». Disse er verken i arbeid eller mottar statlige ytelser fra NAV.
Hvor mange mennesker faller utenfor jobb og utdanning på grunn av innstrammingene i AAP, og hva vil statsråden gjøre for at disse skal få mulighet til å kvalifisere seg og komme i jobb?

Begrunnelse

Ifølge Navs statistikk (pressemelding 15.01.2019) viser nye tall kraftig nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2018. Dette kommer både av at færre kommer inn i ordningen og at flere får avslag på forlengelse av sin periode. Ved utgangen av desember 2018 mottok 124 000 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette utgjør en nedgang på 16 700 personer fra utgangen av desember 2017. Sammenliknet med utgangen av forrige kvartal gikk antallet ned med 4 800 personer. Tallene viser en svak økning i antall som får uføretrygd. Samtidig viser tallene at færre er i arbeid etter 6 måneder i 2018 enn i 2017. Tallene viser at andelen som mottar uføretrygd har holdt seg stabil i samme periode, mens det er økning på 4,5 prosentpoeng for kategorien annet. Blant disse finner vi personer som mottar kommunale ytelser eller sykepenger, samt dem som ikke mottar stønad fra NAV. De fleste i den siste gruppen antas å forsørges av familie eller andre. For å få et korrekt bilde av virkningen av innstrammingene er det nødvendig å bringe på det rene på hvilken måte hvor mange som nå er falt ut av alle kategorier i stønadssystemet både i stat og kommune og hva de forsørger seg på.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne utenfor jobb og utdanning er ikke knyttet til hvilken ytelse den enkelte mottar. Oppfølgingen er regulert gjennom arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a om vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan.
Som representanten Lerbrekk peker på, viser Arbeids- og velferdsetatens tall over personer med nedsatt arbeidsevne fordelt på livsoppholdsytelse en økning på 4,5 prosentpoeng for kategorien "annet" fra desember 2017 til desember 2018.
De fleste med nedsatt arbeidsevne mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) som livsoppholdsytelse. Kategorien "annet" omfatter personer med nedsatt arbeidsevne som enten ikke mottar noen offentlig livsoppholdsytelse, eller som har ulike andre livsopphold som sykepenger, kvalifiseringsstønad eller økonomisk sosialhjelp. En analyse fra Arbeids- og velferdsetaten publisert i 2018 viser at det i 2. kvartal 2016 var om lag halvparten av personene i "annet"-kategorien som ikke mottok noen offentlig livsoppholdsytelse.
Siste tilgjengelige tall fra etaten viser at det mellom 1. kvartal 2017 og 1. kvartal 2018 har vært en økning i antall personer som 6 måneder etter avgang fra AAP befant seg i statusen nedsatt arbeidsevne. Disse er ikke avklart til arbeid eller uføretrygd, men er fortsatt registrert med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer at de fremdeles har behov for oppfølging, selv om de ikke lenger fyller vilkårene for AAP. De fleste av disse vil tilhøre kategorien "annet" i statistikken over personer med nedsatt arbeidsevne fordelt på livsoppholdsytelse.
Det foreligger ikke tall for hvor mange av det økte antallet personer i denne kategorien som er en følge av endringene i AAP-regelverket fra 1.1.2018.
Regjeringen har en bredt sammensatt politikk for å inkludere flere i arbeidslivet og for å øke gjennomføringen i videregående skole og høyere utdanning. Som jeg pekte på innledningsvis, er ikke oppfølging av den enkelte avhengig av hvilken ytelse de mottar. I 2018 innførte vi mange endringer i AAP, der et viktig formål var å understøtte tidligere innsats med sikte på at flere raskere kommer tilbake i jobb eller utdanning. For å bygge opp under overgangen til arbeid ble det blant annet også mulig å kombinere 80 pst arbeid med 20 pst AAP i tolv måneder i slutten av AAP-perioden. Tidligere var dette kun mulig i seks måneder. Videre er det mulig å motta arbeidsavklaringspenger i seks måneder, mot tidligere tre måneder, mens mottakeren søker arbeid – i tillegg til ordinær AAP-periode. Det er dessuten fortsatt slik at personer som søker uføretrygd kan motta arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder i påvente av at søknaden behandles, også dette i tillegg til ordinær AAP-periode.