Karin Andersen (SV): I 2017 kom rapporten Tro, håp og forfølgelse 2. Rapporten viser svakheter i utlendingsforvaltningen som ikke sikrer tilstrekkelig vern av konvertitter slik folkeretten krever. De anbefaler at spørsmål om trosidentitet, bør behandles etter samme modell som spørsmål om seksuell legning, for å unngå å sende konvertitter tilbake til forfølgelse eller til å måtte skjule sin tro ved retur.
Er statsråden enig og vil endringer i tråd med dette bli gjort?
Begrunnelse
NOAS første rapport om konvertitters stilling i asylbehandlingen i Norge kom i 2014. I 2017 fulgte de opp med en rapport om situasjonen for iranske konvertitter, i samarbeid med Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Stefanusalliansen. Rapporten konkluderer med en klar anbefaling om at konvertittsaker, det vil si spørsmål om trosidentitet, bør behandles etter samme modell som spørsmål om seksuell legning, for å unngå å sende konvertitter tilbake til forfølgelse eller til å måtte skjule sin tro ved retur.
Rapporten belyser mangler og svakheter ved utlendingsforvaltningens og domstolenes vurdering som fører til at personer som har behov for beskyttelse ikke får tilstrekkelig vern slik den internasjonale folkeretten krever. Rapporten dokumenterer videre forholdene for iranske konvertitter og hvilken risiko de utsettes for. Rapporten gir også et internasjonalt perspektiv på rettspraksis for konvertitter og går igjennom nyere konvertittsaker.