Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:791 (2018-2019)
Innlevert: 22.01.2019
Sendt: 23.01.2019
Besvart: 28.01.2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Flyktningkrisen i Hellas vokser. Leirene er overfylte, den sanitære situasjonen er svært dårlig, Helsestell mangler, mange mangler tak over hodet, vinterklær og sko, barna mangler skole og aktiviteter. Sikkerheten er dårlig. Torturofre og alvorlig traumatiserte mennesker stues sammen uten hjelp fører til vold og overgrep. Norge har bidratt i finansieringen av leirene.
Aksepterer Norge at situasjonen i disse leirene skal være slik og hvis ikke, hva gjør norske myndigheter for å bedre forholdene?

Begrunnelse

Det opplyses også at det er svært lange ventetider, opptil 4 år, for å få behandlet søknader.
De som er i leire på øyene, er i praksis i fengsel med standard som Norge på ingen måte kunne ha akseptert.
Noen asylsøkere er flyttet over til fastlandet men også der er forholdene svært kritikkverdige, særlig for barn og syke mennesker.
Det er et stort behov for å avverge så store menneskelige lidelser og å få behandlet sakene raskt.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Forholdene i flere leire i Hellas er og har vært krevende over tid. Det er greske myndigheters ansvar å sørge for at driften av leirene og tilgangen på basistjenester er i samsvar med EUs standarder, blant annet etter mottaksdirektivet. Det er gjort mye for å styrke det greske asylsystemet de siste årene, og ifølge Europakommisjonens rapporter har dette bidratt til både strukturelle og institusjonelle forbedringer. For eksempel er mottakskapasiteten økt og klageorgan etablert.
Norske myndigheter har gitt betydelige bidrag til kapasitetsbygging av det greske mottaksapparatet for flyktninger og migranter. Støtten har særlig fokusert på sårbare grupper av migranter og asylsøkere og har blant annet bidratt til ankomstsentrene i Fylakio, Evros og på Chios, og støttet prosjekter utført av NGOer. Forholdene ville vært enda mer utfordrende uten den bistanden som vi har gitt blant annet gjennom EØS-midlene. Norge har også bidratt til den europeiske støtten til greske myndigheter på migrasjonsfeltet ved deltagelse i støtteoperasjoner i regi av asylbyrået EASO i flere år.
Vi har i samråd med greske myndigheter besluttet å videreføre og utvide bistanden for å håndtere migrasjonsutfordringene i Hellas. Om lag 33 millioner euro vil gå til to asyl- og migrasjonsprogrammer. Også i den nye perioden med EØS-midler prioriterer vi særlig å ivareta humanitære behov for sårbare grupper. Den konkrete bruken av midlene fastsettes i programutviklingsfasen som pågår.