Skriftlig spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til helseministeren

Dokument nr. 15:850 (2018-2019)
Innlevert: 30.01.2019
Sendt: 31.01.2019
Besvart: 07.02.2019 av helseminister Bent Høie

Carl-Erik Grimstad (V)

Spørsmål

Carl-Erik Grimstad (V): Hva er begrunnelsen for at private, digitale helsetjenester ikke har tilgang til fastlegeregisteret, og vil statsråden sørge for at de får tilgang til registeret, slik at de kan sikre at fastlegene har oversikt over pasientenes sykdomshistorie og behandlingsforløp?

Begrunnelse

I fastlegeregisteret fremgår det hvilken fastlege den enkelte innbygger har. Det finnes en spørretjeneste «Pasientens fastlege» som gjør det mulig å søke i registeret og finne ut hvem som til enhver tid er gjeldende fastlege for en pasient. Det er personopplysningsloven som regulerer hvilke behandlergrupper som skal ha tilgang til opplysninger om hvilken fastlege den enkelte innbygger har. Som følge av dette er en del
behandlergrupper utelukket fra tjenesten, og det fører til at det ikke kan sendes journal eller epikrise til pasientens fastlege i de tilfellene der pasienten ikke husker navnet på sin egen fastlege. Dette hindrer fastlegene i å ha oversikt over pasientenes sykdomshistorie og behandlingsforløp. Det vil styrke fastlegeordningen at andre behandlere kan sende journal eller epikrise til fastlegen – også i de tilfellene der pasienten ikke husker navnet på sin egen fastlege.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til representantens spørsmål om hvorfor tilbydere av private, digitale helsetjenester ikke har tilgang til fastlegeregisteret. Registeret er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og fastlegeforskriften. Formålet med registeret er å administrere fastlegeordningen, noe som setter de overordnede rammebetingelsene for hva registeret kan benyttes til. Helsedirektoratet forvalter fastlegeregisteret. Av personvernhensyn er det viktig at helsepersonell ikke gis tilgang til flere registre/systemer enn nødvendig. Dersom det finnes andre kilder som inneholder relevant informasjon, som helsepersonellet allerede har tilgang til, bør dette utnyttes.
Nasjonal kjernejournal er bedre utviklet, tilpasset og regulert for denne type bruk, blant annet med tanke på taushetsplikt, pasientinnsyn, logg og informasjonssikkerhet. Nasjonal kjerne-journal er utviklet for å gi helsepersonell rask tilgang til utvalgte og viktige helseopplysninger om sine pasienter, blant annet legemidler, fastlege, kritisk informasjon, besøkshistorikk med videre. Jeg forventer at også helsepersonell i helprivate virksomheter er aktive brukere av kjernejournalløsningen. Bruk av kjernejournalen sikrer helprivate leger tilgang til nødvendig og relevant pasientinformasjon, herunder opplysninger om pasientens fastlege.
Dersom det viser seg at helsepersonell i helprivate virksomheter har behov for andre opplysninger om fastlegen enn det som er tilgjengelig i Nasjonal kjernejournal, så vil jeg vurdere behov for endringer i regelverket.