Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:855 (2018-2019)
Innlevert: 31.01.2019
Sendt: 31.01.2019
Besvart: 12.02.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Da Stortinget behandlet langtidsplanen for forsvaret i 2016 ble det bestemt at forsvarets IKT-tjenester skulle samles på Jørstadmoen.
Hva er status for flytting, hvor mange arbeidsplasser er allerede flyttet, og hvor mange forsvarsarbeidsplasser og studieplasser er det på Lillehammer nå sammenlignet med i 2013?

Begrunnelse

Forsvarets IKT-tjenester/ Cyberforsvarets plassering på Lillehammer er viktig for Innlandet og de kompetansemiljøene som allerede jobber med fagområdet på bl.a. NTNU Gjøvik.
Allerede i september 2010 annonserte daværende forsvarsminister Grete Faremo at sjefen for Forsvarets informasjonsstruktur skulle plasseres på Jørstadmoen. I forbindelse med framleggelsen av langtidsplanen for forsvaret i juni 2016 opplyste sportingsrepresentant Olemic Thommesen at Jørstadmoen blir hovedbase for forsvarets IKT-tjenester og at det ville bli en betydelig oppbygging av Jørstadmoen med mellom 600 – 1000 personer. Det ville bety minst en fordobling av aktiviteten.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 31. januar 2019 med spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud om IKT- virksomheten i Forsvaret.
IKT-virksomheten i Forsvaret vil konsentreres til færre geografiske steder, i takt med endringer i Forsvarets basestruktur og den teknologiske utviklingen innenfor IKT, og vil ha Jørstadmoen som fremtidig hovedbase, i tråd med Innst. 388 s (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Dette er fulgt opp fra departementets side gjennom departementets iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsplanperioden. Ledelsen i Cyberforsvaret, med stab- og støttefunksjoner reduseres i omfang og samles til Jørstadmoen. Videre skal Cyberforsvaret i inneværende planperiode avvikle virksomhet ved baser som legges ned og samle øvrige deler av organisasjonen til færre steder, med Jørstadmoen som hovedbase. De delene av IKT-virksomheten i Forsvaret som kan samles i et geografisk plassert senter, samles til Jørstadmoen. Samtidig vil Cyberforsvaret, blant annet for å opprettholde en robust og tilgjengelig informasjonsinfrastruktur for Forsvaret, nødvendigvis måtte forbli en distribuert organisasjon også i tiden fremover. Det etableres også et felles IKT-responsmiljø for forsvarssektoren, et såkalt MilCERT, som en del av moderniseringen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren. Dette responsmiljøet etableres i Cyberforsvaret.
På lik linje med andre sektorer, stilles det økte krav og forventninger til en modernisert IKT-virksomhet i forsvarssektoren som kan legge til rette for digitalisering. Sektoren skal utvikles slik at den er i stand til raskt å ta i bruk og tilpasse ny teknologi i henhold til sektorens behov, herunder gjennom bruk av strategisk samarbeid med aktører utenfor sektoren, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Disse tiltakene er viktige for å understøtte og øke digitaliseringstakten i Forsvaret og øvrige etater.
IKT-virksomheten skal effektiviseres og kostnader skal reduseres, jf. Prop. 1 S (2017–2018), blant annet gjennom mer effektive anskaffelser, forvaltning og IKT-drift, samt gjennom redusert bemanning. Antall arbeidsplasser sentralt vil også påvirkes av dette.
Intern omorganisering og iverksatte tiltak for å forbedre Cyberforsvarets leveranser har gjort at det er tilkommet rundt 40 forsvarsarbeidsplasser ved Cyberforsvaret på Jørstadmoen de siste par årene. Videre er det for skoleåret 2018/2019 opprettet en pilot innen teknikerutdanning under Cyberforsvarets våpenskole med 13 studieplasser. Disse kommer i tillegg til de rundt 120 studieplassene ved Cyberingeniørskolen under Forsvarets høgskole.
Cyberforsvaret opplyser at deres ansatte er fordelt på om lag 50 tjenestesteder. De fleste av årsverkene er knyttet til drift og vedlikehold av Forsvarets landsdekkende kommunikasjonsinfrastruktur bestående av fibernett, radiolinjeforbindelser, radionett og satellittkommunikasjon. Cyberforsvaret opplyser videre at det er i overkant av 1 100 årsverk i Cyberforsvaret og at de har sin største tilstedeværelse på to geografiske steder, i underkant av 450 årsverk på Jørstadmoen, og i underkant av 400 årsverk på Kolsås og i Oslo-området. Andre lokasjoner av størrelse inkluderer Eggemoen, Haakonsvern, Ørland, Reitan og Indre Troms.