Skriftlig spørsmål fra Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:926 (2018-2019)
Innlevert: 07.02.2019
Sendt: 08.02.2019
Besvart: 13.02.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp)

Spørsmål

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp): Etter endringene i Folketrygdloven som trådte i kraft 01.01.18 viser NAV sin statistikk at det er en sterk nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, og at tallet på uføretrygdede stadig øker. De nye unntaksreglene i AAP-ordningen gjør det vanskeligere å utvide tiltaksperioden utover 3 år. Dette rammer også ungdom.
Vil statsråden vurdere å utvide unntaksregelen for arbeidsavklaringspenger for å hindre at ungdommer som trenger oppfølging utover 3 år for å evne og stå i jobb, blir uføretrygdet?

Begrunnelse

Stadig flere unge trenger bedre og tettere oppfølging enn tidligere for å klare å komme seg i jobb. En av endringene som ble vedtatt i Folketrygdloven og trådte i kraft 01.01.18 var å redusere den ordinære varigheten for utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 4 til 3 år. Dette for å gi insentiv om at tiltakene måtte bli bedre og mer målretta samt komme i gang tidligere. Det er vanskeligere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet jo lenger en står utenfor.
For ungdom som er ferdig med eller er falt ut av videregående skole og som har rett til AAP forventes det av dagens lovverk at disse skal være «ferdig avklart» i 22 års alderen. Statistikken viser at også stadig flere av disse i denne aldersgruppa blir uføretrygdet. Sykdom, handikap eller psykiske lidelser gjør at flere ungdommer trenger lenger tid for å modnes. Mer livserfaring og større perspektiv kan utgjøre forskjellen på om du greier å stå i jobb selv med angst eller problemer med relasjoner.
De som jobber med denne aldersgruppen opplever at nødvendig modenhet først kan komme i 25 års alderen og at det i praksis er vanskelig å finne hjemmel til å få utvidet tiltaksperioden utover 3 år med AAP med de nye unntaksreglene. NAV opplever nå at stadig flere unge, helt ned i 22 års alderen blir permanent uføretrygdet fordi de ikke får mer enn 3 år med AAP. Dette er hverken bra for individet eller samfunnet og det må være et mål om at ordningen skal bidra til å hjelpe flest mulig unge inn i arbeidslivet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten llsøy spør om jeg vil vurdere å utvide unntaksregelen for arbeidsavklaringspenger for å hindre at ungdom som trenger oppfølging utover tre år blir uføretrygdet.
Jeg vil først påpeke at Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne utenfor jobb og utdanning ikke er knyttet til hvilken ytelse den enkelte mottar. Oppfølgingen er regulert gjennom arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a om vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan. Det er dermed ikke slik at unge må motta arbeidsavklaringspenger for å kunne få oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten med sikte på komme i arbeid. Unge under 30 år er prioritert i etatens tjenestetilbud, både ved oppfølging og tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Regjeringens ungdomsinnsats bidrar til at unge som har behov for bistand, raskt får hjelp til å komme i arbeid eller utdanning.
Uføretrygd er en rettighetsbasert ytelse, dvs. at personer som søker uføretrygd og oppfyller inngangsvilkårene skal innvilges trygd. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger, som er en midlertidig ytelse, er det som hovedregel et krav at personen gjennomfører behandling, arbeidsrettet tiltak eller får oppfølging med sikte på å komme i arbeid. Rett til uføretrygd betinger at personen er ferdig avklart mot behandlings- og arbeidsmuligheter, og at det ikke foreligger ytterligere tiltak som kan bedre inntektsevnen. Vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er således gjensidig avskjærende. Dersom økt tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger skyldes at de som har behov for og oppfyller vilkårene for uføretrygd raskere avklares for dette, er utviklingen ikke nødvendigvis negativ.
Bestemmelsen om unntak fra den generelle varighetsbestemmelsen for arbeidsavklarings-penger, som representanten viser til, var en av flere bestemmelser som ble endret fra 2018. Det ble klargjort i regelverket hvem som skal få unntak og regulert i loven hvor lenge det kan gis unntak fra hovedregelen om maksimal varighet på tre år.
Bakgrunnen for endringene i regelverket var at ordningen med arbeidsavklaringspenger hadde vist seg å ikke fungere godt nok. Det var for mange som fikk arbeidsavklaringspenger, og for mange gikk på ordningen for lenge. For å få bedre resultater var det derfor behov for å gjøre ordningen mer arbeidsrettet. Med endringene ønsket regjeringen å understreke at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som skal sikre inntekt ved avklaring og gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet. Et viktig formål med endringene var å understøtte tidligere innsats med sikte på at flere raskere kommer tilbake i jobb eller utdanning.
Det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger har bare virket en kort stund. Det er foreløpig for tidlig å si noe om effektene av regelverksendringene, men departementet følger dette løpende. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sitt tildelingsbrev fått i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i ordningen.
Jeg har tro på at de justeringene som er gjort i regelverket for arbeidsavklaringspenger vil føre til raskere avklaringer og økt overgang til arbeid. Jeg har derfor ikke nå noen planer om å foreslå endringer i regelverket. Vi vil følge virkningene av de endringene som ble innført for et drøyt år siden nøye.