Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:937 (2018-2019)
Innlevert: 08.02.2019
Sendt: 11.02.2019
Besvart: 25.02.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden informere Stortinget om utredningen om videre utbygging av OUS på Gaustad er i tråd med gjeldende veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, hvordan begrepet «belyse» Ullevålalternativet skal tolkes i henhold til veilederen, om krav om virksomhetsinnhold i tråd med veilederen vil etterlyses og hvordan vil statsråden kommentere kritikken fra Eilif Holte i DN 8/1-19 om at det ikke er utredet et likeverdig alternativ til Gaustad og at det er store svakheter i beslutningsgrunnlaget?

Begrunnelse

I følge veileder for tidligfasen i sykehusutbygging, skal helseforetakene ha minst like gode kvalitetssikringssystemer som andre statlige byggeprosjekter.
I den grad virksomhetsinnhold og virksomhetsmodell ikke er avklart i utviklingsplan eller i arbeidet med prosjektinnrammingen, må dette i følge veilederen gjøres i første del av konseptfasen. Dette er ikke ivaretatt for OUS. Styret i Helse Sør Øst har vedtatt å «belyse» Ullevål som alternativ, samtidig som det er vedtatt å gå videre med prosjektet og sende lånesøknad. Hva som ligger i begrepet" å belyse" er svært usikkert, og det er ikke noe begrep som står omtalt i veileder for tidligfaseutbygging av sykehus. I DN 8/2-10 kom Eirik Holte, en nestor i kvalitetssikring av store bygg, med flengende kritikk av Helse Sør Østs behandling av gigantprosjektet. Det gjelder både at det ikke er utredet to fullverdige alternativer, og at Gaustad-utredningen isolert sett har fundamentale svakheter som ikke holder mål.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helseforetakene har ansvar for å planlegge nye bygg og sikre styring og kontroll i både planlegging og gjennomføring av sine prosjekter. Det er stilt krav om at helseforetakene skal planlegge sine investeringer gjennom en fasedelt prosess, med beslutningspunkter etter hver fase. Det skal videre gjennomføres ekstern kvalitetssikring som en del av konseptfasen.
For alle prosjekter over 500 mill. kroner skal styrebehandlet konseptfase med ekstern kvalitetssikring oversendes departementet, sammen med eventuell lånesøknad. Dette danner grunnlag for søknad om lånebevilgning som behandles i Stortinget.
Helseforetakenes veileder for tidligfasen i sykehusprosjekter bygger på de overordnede styringskravene og beskriver hva som bør inngå i de ulike planleggingsfasene, hvilke analyser som bør gjennomføres, hvilke beslutningsdokumenter som skal utarbeides og hva som skal besluttes ved de enkelte beslutningspunktene. Det er lagt til grunn at veilederen bør brukes i alle prosjekter uavhengig av størrelse, men at tilnærming og omfanget av utredninger bør tilpasses prosjektets egenart og forventet omfang og kompleksitet. Den siste oppdateringen i veilederen for tidligfasen i sykehusprosjekter ble vedtatt av de regionale helseforetakene i november 2017.
Planlegging av oppgradering av lokalene ved Oslo universitetssykehus har pågått over en lengre periode. Etter å ha gjennomført runder med idéfaseutredninger, ble målbildet for utviklingen ved Oslo universitetssykehus fastsatt i juni 2016, med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et stort akuttsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. Målbildet angir virksomhetsmodell, i tillegg til lokalisering. Det er gjennomført framskrivninger av fremtidig kapasitetsbehov, og virksomhetsinnhold og oppgavefordeling mellom Gaustad og Aker er utredet både i forkant av konseptfasen og som første del av konseptfasen. Det er gjort analyser ned på pasientgrupper som er fordelt på hhv. Aker og Gaustad etter hvilke funksjoner de to sykehusene skal ha.
Som nevnt over gjennomføres planleggingen av sykehusprosjekter som en fasedelt prosess. Konseptfasen, med de alternative vurderingene, som styret for Helse Sør-Øst nå har fattet vedtak om, bygger dermed på avklaringer og beslutninger i den forrige planfasen. Jeg vil også legge til at når det legges til grunn at minst to hovedalternativer skal utredes i konseptfasen så er det ikke alternative lokaliseringer det refereres til, men konseptuelle løsninger og/eller plassering av bygg på den aktuelle tomten.
Stortinget vedtar lånerammer til enkeltprosjekter i helseforetakene med bakgrunn i kostnadsnivå etter endt konseptfase. Når det rettes kritikk mot de utredninger som er gjennomført, er det viktig å presisere at det nå er konseptfasen som er behandlet. Prosjektet skal deretter inn i en forprosjekteringsfase. Her skal reguleringsmessige forhold avklares og kostnadsramme fastsettes, før styret for Helse Sør-Øst kan vedta igangsetting av selve byggeprosjektet.
Helseforetakenes planprosesser, kvalitetssikringssystem og ordning med investeringslån skiller seg fra statlige prosjekter hvor Stortinget vedtar kostnadsramme etter endt forprosjektering og ekstern kvalitetssikring av styringsunderlaget (KS2). Lånerammen til helseforetakene fastsettes etter konseptfasen (tilsvarende KS1). Dette har sin bakgrunn i forskjellige styringssystemer og ansvarsforhold. Når Stortinget fastsetter lånerammer så tidlig i planfasen, innebærer dette at en ev. kostnadsglidning i prosjektet fra konsept- til forprosjekteringsnivå må håndteres av helseforetaket.
Veilederen er ikke til hinder for at det gjennomføres tilleggsoppgaver og analyser av ulike forhold, slik som Helse Sør-Øst nå har vedtatt knyttet til å belyse Ullevål-alternativet. Ullevål-tomten er utredet tidligere, men muligheten og kostnaden ved å samle regionfunksjonene og et visst volum av lokalsykehusfunksjoner på Ullevål er et alternativ som ikke er utredet tidligere.
Jeg er opptatt av at de regionale helseforetakene har god styring og kontroll med sine investeringsprosjekter, og at de har gode kvalitetssikringssystemer gjennom hele planleggings- og gjennomføringsprosessen og ikke bare på kvalitetssikringspunktet som gjennomføres av de eksterne. Erfaringene hittil viser at helseforetakene har håndtert dette på en god måte.