Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1011 (2018-2019)
Innlevert: 18.02.2019
Sendt: 19.02.2019
Besvart: 21.02.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I bladet Velferd 2:2019 påviser forskere fra KAI ved Oslo Met og Arbeidsforskningsinstituttet at NAV gjør mye for å få folk med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, men at det gjøres lite for å sikre at de blir der. Veldig mange mister jobben veldig raskt igjen. Dette er ikke holdbart. Målet må være varig arbeid. Mangler ved arbeids- og inkluderingsarbeidet blir ikke avdekket.
Hva gjør statsråden for å endre styringssystem, regler og målesystemer slik at det er mer langsiktige resultater som teller?

Begrunnelse

Å få og beholde jobb er viktig. For mennesker med helse/sosiale problemer som har mange tapsopplevelser, kan det å bli dyttet ut i arbeidsforhold de ikke makter eller er klar for, gi enda en negativ erfaring og et nytt hull i CV-en. Det er heller ingen grunn til at kortsiktige arbeidsforhold som i realiteten ikke endrer folks situasjon, skal registerets som et godt resultat og som en formidling til arbeid. Det er viktig å endre fokus slik at det er varig arbeid som er målet og at avklaring, kvalifisering og arbeidstrening bidrar til og reelt bedre den totale livssituasjonen for den det gjelder og reelt tette gapet mellom hva den enkelte har av kvalifikasjoner og hva arbeidslivet reelt sett etterspør. Viser forøvrig til Riksrevisjonen kraftige kritikk av pengebruken på tiltak som ikke fører til arbeid og til at perspektivet i arbeidet regjeringen fremmer, ikke er endret, men snarere forsterker problemene med alt for kortsiktig perspektiv og manglende helhetstenking.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid - for arbeid og aktivitet la regjeringen fram flere hovedstrategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltakene er rettet mot flere områder, men sentralt står det å gi NAV-kontorene større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til brukernes behov og å legge mindre vekt på telling av gjennomførte aktiviteter og mer vekt på resultater for brukerne.
Siden meldingen ble lagt fram har regjeringen de senere årene fulgt opp flere sentrale tiltak gjennom regelverksendringer og budsjettvedtak, blant annet er styringsprinsippene for arbeidsmarkedstiltakene lagt om. Arbeids- og velferdsetaten som tidligere ble styrt på både måltall for antall tiltaksplasser og på fordelingen av tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, har nå fått økt fleksibilitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak. Tiltak som vurderes som mest effektive, og tilpasset den enkelte brukers behov, skal i størst mulig grad tas i bruk.
Flere av tiltakene i meldingen utvikles og følges opp videre i Arbeids- og velferdsetaten. Målet er å utvikle tjenester basert på kunnskap om brukernes ulike behov og kunnskap om hva som gir resultater slik at flere kommer i arbeid. For å følge opp gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene på en bedre måte enn i dag, har jeg blant annet bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle indikatorer som vil kunne synliggjøre kvalitet og resultater i tiltaksarbeidet.
For å fremskaffe helhetlig kunnskap om effekter og sammenhenger mellom mål og middel kreves også andre, mer forskningsbaserte tilnærminger. Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av forvaltningen selv. Kunnskapen som framkommer, vil være et viktig bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester framover.