Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1024 (2018-2019)
Innlevert: 19.02.2019
Sendt: 20.02.2019
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 27.02.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Hvordan vil landbruks- og matministeren bidra til at NVE kan få en styrket rolle med både forebyggende arbeid og krisehåndtering for å ta vare på matjord i møte med store nedbørsmengder og flom?

Begrunnelse

Flommen i Ottadalen og Gudbrandsdalen i høst er nok et eksempel på at det er avgjørende å ruste den norske matproduksjonen og beredskapen for utfordrende vær med både store nedbørsmengder og flom. Beskyttelse og forsterking av produksjonsgrunnlaget med matjord handler også om gode og oppdaterte planer for hvordan samfunnet skal takle klimaendringer og store vannmengder de neste årene.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Norge har alltid vært utsatt for flom og skred, men vi må nå være forberedt på mer ekstremvær. Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen tar folks trygghet og sikkerhet på alvor. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader.
Regjeringen er opptatt av at folk skal føle seg trygge der de bor. Vi har derfor over tid økt bevilgningene til flom- og skredforebygging. I 2019 er det bevilget 394 mill. kroner til flom- og skredforebygging, hvorav 45 mill. kroner til Svalbard. I perioden 2014-2018 er det brukt om lag 1,3 mrd. kroner på bygging av sikringstiltak mot flom og skred. De økte bevilgningene bidrar blant annet til å øke fremdriften på en rekke viktige sikringstiltak.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Basert på kartlegging og annen informasjon er det identifisert en rekke bebygde områder med høy flom- og skredrisiko. Den statlige farekartleggingen har så langt avdekket at mer enn 160 000 mennesker i Norge bor i områder utsatt for flom eller skred.
NVEs sikringstiltak retter seg primært mot sikring av bebyggelse. Verdien av matjord blir tatt med i NVEs samfunnsøkonomiske vurdering av et sikringstiltak, men vil ikke alene kunne være utløsende for et sikringstiltak. Med de store utfordringene vi har knyttet til sikring av bebyggelse, ser jeg ikke for meg at sikring av landbruksarealer i seg selv vil kunne være en prioritert oppgave for NVE fremover.