Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1050 (2018-2019)
Innlevert: 21.02.2019
Sendt: 22.02.2019
Besvart: 01.03.2019 av helseminister Bent Høie

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Er det rett at det er det frivillige som må stille opp for å sikre nødvendig og livsviktig helseutstyr til ambulansene?

Begrunnelse

Mange kommuner i Troms har startet et privat initiativ til innsamling av hjertekomprisjonsmaskin til ambulansene i fylke. Det burde ikke være det frivillige som stiller opp for å sikre ambulanse nødvendig helseutstyr slik at liv og helse kan reddes.
Helseforetakene og UNN har sagt nei til disse investeringene, samtidig som de sier at de ikke har mulighet til å vedlikeholde maskinene som det frivillige bidrar med.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Nord RHF om innspill. Helse Nord opplyser at hjertekompresjonsmaskiner per i dag ikke er definert som nødvendig helseutstyr/standardutrustning i bilambulansetjenesten. Enkelte helseforetak, som f.eks. Finnmarkssykehuset, har innført denne i tjenesten. For øvrig har også enkelte stasjoner/biler en slik maskin, i noen grad basert på privat innsamling.
Luftambulansetjenesten HF har utplassert hjertekompresjonsmaskin i alle ambulansehelikoptrene og i alle redningshelikoptrene inklusive Sysselmannens to helikoptre på Svalbard. Alle ambulanseflyene har maskin med unntak av Vigra og Gardermoen, ifølge Helse Nord.
Representanten Borch viser til at det er satt i gang en innsamling til hjertekompresjonsmaskiner blant kommuner i Troms, og spør om det er rett at frivillige må stille opp og sikre utstyr til ambulansen. Generelt vil jeg vise til at innsamling av penger til helseformål ikke er noe nytt. Det har vært samlet inn penger til hjertestartere, MR-maskiner mv. Det kan i noen tilfeller være utfordrende å ta imot gaver som ikke inngår i strategiske prioriteringer og som gir vesentlige økte driftskostnader, men oftest er dette verdifulle bidrag til helsetjenesten.
Helse Nord opplyser at de har en retningslinje hvor det framgår at helseforetaket (styret eller etter fullmakt) skal vurdere mottak av gaver, herunder om de kan ha innvirkning på foretakets vedtatte strategier eller prioriteringer.
Helse Nord opplyser videre at hjertekompresjonsmaskin er et godt hjelpemiddel, spesielt i de tilfeller hvor det er riktig å fortsette avansert hjerte-lunge redning under transport, f.eks. i luftambulanse, til behandling i sykehus. Hjerte-/lungeredning er fysisk krevende og slike maskiner vil redusere belastningen på ambulansepersonellet, særlig i de tilfeller behandlingen må pågå over lengre tid.
Hjertekompresjonsmaskin er som nevnt ikke definert som nødvendig og livsviktig utstyr i bilambulansetjenesten, men er et godt hjelpemiddel som nok med tiden blir mer vanlig i tjenesten, ifølge Helse Nord.
Jeg mener det er prisverdig at private og lag/foreninger samler inn penger til tilleggsutstyr i ambulansetjenesten. Fortrinnsvis bør slike innsamlinger formelt avklares på forhånd med mottaker av gaven.
Avslutningsvis viser jeg til at sykehusbudsjettet er økt med 1,35 milliarder kroner i 2019. Det gir rom til mer pasientbehandling og økte investeringer. Det er helseregionene som innenfor sine budsjetter må prioritere sine investeringer.