Siv Mossleth (Sp): Side to i oversettelsen av dommen fra høyesterett i Paraguay mangler. Bare familierelasjonen og ikke det juridisk ansvar er begrunnet i avslagene fra UDI. I UNEs begrunnelse for avslag er begrepet patria potestad bragt inn, men med høyst skjønnsmessig vurdering av betydningen.
Kan statsråden sørge for at saken behandles på nytt med alle relevante dokumenter inkludert, og etter Det Norske Konsulat i Paraguay sin oppfatning av hvordan saken kan løses?
Begrunnelse
Viser til dokument nr. 15:889 (2018-2019) Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til justis- og innvandringsministeren, innlevert: 01.02.2019, besvart: 11.02.2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara.
Ved ny advokats gjennomgang av saksdokumentene hos UDI, fremgår det at side to i oversettelsen av dommen fra Supreme Court of Justice (høyesterett), Paraguay, mangler. Hvorvidt UDI har den manglende siden eller om denne ble utelatt i oversendelse fra politiet er ukjent. Men viktig dokumentasjon er utelatt og bare familierelasjonen og ikke det juridisk ansvar er begrunnet i avslagene fra UDI. I UNEs begrunnelse for avslag er begrepet patria potestad bragt inn, men med høyst skjønnsmessig vurdering av betydningen.
Ved en inkurie ble ordet IKKE borte fra følgende problemstilling i mitt første spørsmål. Her foreligger spørsmålet slik det skulle vært stilt: Nå får ikke denne jenta oppholdstillatelse i Norge fordi overdragelsen av foreldreansvaret ikke godkjennes i Norge, alle opplysninger er IKKE tatt med i saken. Hva kan ministeren gjøre for at prosessen kan godkjennes og familien gjenforenes?
Denne inkurien i spørsmålet og alvoret i at en del av dokumentasjonen manglet når saken ble behandlet i UDI, gjør det nødvendig å fortsatt søke etter en løsning i saken som splitter en familie som vil bo sammen i Hamarøy kommune. Nå bor den ene ektefellen i Norge med et mindreårig barn og den andre ektefellen i Paraguay med et mindreårig barn.
Referansepersonen (bestemoren) har ved dom av 03.03.2017 fra Supreme Court of Justice (høyesterett), Paraguay fått den daglige omsorgen og full bestemmelsesrett for klageren (jenta), juridisk og faktisk. Det er dokumentert at biologisk mors ønsker er i samsvar med denne rettsavgjørelsen. Domstolen har også lagt til grunn at biologisk fars forhold ikke er til hinder for at referansepersonen får omsorg og bestemmelsesrett overfor klageren.