Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1078 (2018-2019)
Innlevert: 25.02.2019
Sendt: 26.02.2019
Besvart: 06.03.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kan statsråden stadfeste at prinsippet om å få tilbod om den stillingsprosenten ein reelt har jobba det siste året gjeld alle som har ein fast stillingsandel, og uavhengig av kva stillingstittelen er?

Begrunnelse

Spørsmålet gjeld bruk av den såkalla meirtidsparagrafen (aml. § 14-3), som gjev rett til å få den stillingsprosenten ein reelt har jobba det siste året. Spørsmålet inneber til dømes at «kontrakt om å vere ekstrahjelp» og «deltidskontrakt» vert vurdert på same måte når kravet om ein auka fast stillingsandel elles er innfridd.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-4 a fastsetter at deltidsansatte på visse vilkår har rett til en stillingsprosent som tilsvarer deres reelle arbeidstid. Regelen, som trådte i kraft 1. januar 2014, omtales gjerne som "mertidsparagrafen" i loven. Bestemmelsen er en av flere som er innført for å bidra til å redusere ufrivillig deltid og legge til rette for heltidsarbeid for de som ønsker det.
Retten til utvidet stilling etter § 14-4 a gjelder for deltidsansatte uavhengig av stillingstittel. Begrepet "deltidsansatt" er ikke nærmere definert i loven, men bestemmelsen vil i utgangspunktet gjelde for arbeidstakere som har en avtalt arbeidstid som er mindre enn normal arbeidstid i vedkommende yrke eller bransje. Det bestemmelsen tar sikte på å omfatte er jevnlig ekstraarbeid utover den stillingsandel den deltidsansatte formelt har, jf. Prop. 83 L (2012-2013) punkt 4.4.4.2. Det sentrale vurderingstema etter
§ 14-4 a er således om den deltidsansatte "jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid" i løpet av de siste 12 måneder, og hvor utgangspunktet for vurderingen er den arbeidstiden eller stillingsbrøken som fremgår av den enkeltes arbeidsavtale.
De nærmere grensene for hvor langt bestemmelsen rekker, trekkes opp gjennom Tvisteløsningsnemndas praksis, og domstolene i siste instans.