Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:1096 (2018-2019)
Innlevert: 27.02.2019
Sendt: 28.02.2019
Besvart: 19.03.2019 av helseminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hvordan stiller statsråden seg til at Helfo endrer bemanningskrav og andre forutsetninger etter godkjenning av en fritt behandlingsvalginstitusjon og derved stiller vesentlig høyere krav enn RHF til behandling av samme pasientgruppe?

Begrunnelse

Karmsund ABR senter på Karmøy har i dag avtale om TSB med Helse Vest og tilbyr i tillegg 20 plasser fritt behandlingsvalg. ABR hadde godkjenning fra Helfo, men har etter godkjennelsen fått en innskjerping i krav som vil gi en vesentlig økt kostnad uten at dette reflekteres i økt takst. Dette kravet vil ikke gjøre det mulig å tilby tjenesten lenger, uten stort økonomisk tap. Pasienter som venter på hjelp vil bli skadelidende og ventetidene vil øke. ABR får gode skussmål da de hjelper pasienter som gjerne ikke passer inn i andre institusjoner, de står for noe av det mangfoldet vi trenger for å hjelpe de som sliter med rus. Kravene Helfo stiller er strengere enn de Helse Vest stiller for samme diagnose og pasientgruppe, det virker urimelig. Taksten fra Helfo er vesentlig lavere enn anbudsprisen Helse Vest gir for samme tjenesten, men kravene til bemanning fra Helfo er vesentlig mer kostbare enn det Helse Vest stiller. Det er ingen holdepunkter for at dagens vaktordning hindrer god pasientbehandling, tvert om har Karmsund ABR gode resultater. En endring som det nå Helfo krever, vil medføre at mange pasienter mister sitt tilbud og et eksisterende ideelt helsetilbud bygges ned.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Bakgrunnen for spørsmålet var at Helfo hadde skjerpet inn på kravene til Karmsund ABR senter (KABR) sin godkjenning etter fritt behandlingsvalgordningen. Helfo, som har ansvaret for å godkjenne virksomheter etter ordningen, hadde stilt krav om bemanning og kompetanse. Representanten pekte blant annet på urimeligheten i at Helfo sine krav er strengere enn de Helse Vest stiller for samme diagnose og pasientgruppe.
I mitt svar uttrykte jeg meg som at det tilligger Helfo å vurdere om den bemanningen og kompetansen som virksomheten planlegger med, vil oppfylle kravet om forsvarlighet. Dette er ikke en riktig framstilling av Helfo sitt ansvar.
Fritt behandlingsvalgordningen går ut på at private virksomheter som oppfyller et sett av vilkår kan yte utvalgte spesialisthelsetjenester på statens regning. For å bli godkjent til å yte slike tjenester må virksomheten sende en søknad til, og bli godkjent av, Helfo. I søknaden må virksomheten blant annet fremlegge dokumentasjon av bemanningen og kompetansen som den planlegger med for å levere spesialisthelsetjenesten som det søkes godkjenning for. Virksomheten må altså dokumentere hvordan den har tenkt å organisere seg for å kunne levere spesialisthelsetjenesten. Helfo skal ikke vurdere om virksomheten vil kunne yte forsvarlige helsetjenester basert på opplysningene om bemanning og kompetanse som virksomheten fremlegger. Helfo kan heller ikke stille spesifikke krav til bemanning for å godkjenne søknaden.
En grunnleggende plikt for alle som yter helsetjenester er plikten til å yte forsvarlige helsetjenester. Denne plikten gjelder også virksomheter som er godkjent for å levere spesialisthelsetjenester gjennom fritt behandlingsvalgordningen. Ansvaret for å yte forsvarlige tjenester ligger på tjenesteyteren – det vil si den godkjente virksomheten. Blant annet plikter virksomheten å tilpasse bemanningen avhengig av hva pasientene har behov for.
Det er tilsynsmyndighetene som fører tilsyn med at virksomheter og helsepersonell yter faglig forsvarlige tjenester, herunder at virksomheten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å yte forsvarlige spesialisthelsetjenester. Helfo kan varsle tilsynsmyndighetene dersom de mener at en virksomhet driver uforsvarlig. Dersom tilsynsmyndighetene konstaterer brudd på forsvarlighetskravet, er det opp til Helfo å vurdere hvilke konsekvenser dette skal ha for godkjenningen gjennom fritt behandlingsvalgordningen.
Helfo skal også veilede og følge opp virksomheter som har fått godkjenning etter fritt behandlingsvalgordningen og påse at vilkårene for godkjenning er oppfylt. Godkjente virksomheter er på sin side forpliktet til å ha et samarbeid med Helfo om oppfølging. Veiledningen skjer blant annet gjennom oppfølgingsmøter som Helfo har med godkjente virksomheter. Referat fra disse oppfølgingsmøtene ligger tilgjengelig på Helfo sine hjemmesider.
Bakgrunnen for at jeg nå er blitt oppmerksom på behovet for å korrigere mitt tidligere svar, er at Helsedirektoratet 17. juni i år omgjorde Helfo sitt vedtak overfor KABR. I fjor sommer trakk Helfo tilbake KABR sin godkjenning som tjenesteleverandør innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helfo ga KABR samtidig ett års karantenetid, slik at KABR ikke kunne søke om ny godkjenning før det hadde gått ett år. Helfo begrunnet sitt vedtak blant annet i manglende bemanning og kompetanse og viste til forsvarlighetskravet. Helfo mente også at KABR hadde brutt samarbeidsplikten og varslingsplikten, og det ble vist til at Fylkesmannen i Rogaland nylig hadde konstatert brudd på forsvarlighetskravet grunnet for lav psykologdekning.
KABR klaget på vedtaket og Helsedirektoratet omgjorde vedtaket etter en samlet vurdering. Dette betyr at KABR får tilbake sin godkjenning. Helsedirektoratet skriver i sitt vedtak at Helfos vedtak må omgjøres "dels på grunn av at Helfo ikke hadde grunnlag for å stille så konkrete krav til bemanning som de har gjort i sin oppfølging av KABR i denne saken". Helsedirektoratet konkluderte for øvrig med at samarbeidsplikten var brutt og Fylkesmannens rapport ble fremhevet. Helsedirektoratet mente likevel at det ville være for strengt å trekke tilbake godkjenningen og samtidig gi karantenetid på ett år. Helsedirektoratet la vekt på at Fylkesmannens pålegg var blitt fulgt opp av KABR. Helsedirektoratet la også vekt på at det ikke var vist til konkrete hendelser hos KABR som tilsa at det var nødvendig av pasientsikkerhetshensyn å trekke tilbake godkjenningen.
På bakgrunn av denne konkrete klagesaken vil Helsedirektoratet be Helfo om å gjennomgå tidligere saker for å undersøke at regelverket har vært anvendt riktig. Jeg legger til grunn at Helsedirektoratet, som ansvarlig for forvaltningen av ordningen, vil sikre en forvaltningspraksis som er i tråd med regelverket. Jeg vil følge opp dette fremover.