Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1121 (2018-2019)
Innlevert: 01.03.2019
Sendt: 04.03.2019
Besvart: 08.03.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Vil statsråden ta de nødvendige grep slik at barn og ungdommer med «usynlige» kroniske lidelser som ME og spiseforstyrrelse enklere kan få fritak for opplæring i kroppsøvingsfaget når det ikke er medisinsk tilrådelig for dem, og tilrettelagt fysisk aktivitet gjør dem sykere?

Begrunnelse

I dag omtales muligheten for fritak i forskrift til Opplæringsloven § 1-12 «Fritak fra opplæring i kroppsøving». For elever i ungdomstrinnet åpnes det ikke for fritak for opplæring, kun fritak for vurdering. I videregående opplæring åpner forskrift til opplæringsloven også for fritak for deltakelse. Gjennom skriv fra Utdanningsdirektoratet 8-2012 er det gitt en merknad til § 1-12 som ber skolene og rektor håndheve bestemmelsen i Opplæringsloven på en unødvendig streng og rigid måte.
I dette tilfelle er det snakk om kronisk syke barn og ungdommer som blir sykere om de blir tvunget til fysisk aktivitet. Tilbakemeldinger jeg har fått fra foreldre, elever og deres interesseorgansiner, som Norges ME-forening, er at denne bestemmelsen i dag bidrar til stor frustrasjon, unødvendig mye arbeid og nye nederlag for allerede syke barn. De opplever det også krenkende at Utdanningsdirektoratets skriv legger sterke føringer for at skole ved rektor og kroppsøvingslærer får innsyn i medisinske opplysninger som skolen ikke har kompetanse til å vurdere. I praksis er det slik at ungdommer, som ofte har mistet mye av barne- og ungdomstid til sykdom, har en unødvendig merbelastning i å måtte blottstille seg for kolens rektor og kroppsøvingslærer på en slik måte.
Jeg vil be statsråden vurdere om Utdanningsdirektoratet kan justere merknaden til § 1-12 i Opplæringsloven slik at en i større grad tar hensyn til barn og ungdommer med «usynlige» kroniske lidelser som ME og spiseforstyrrelser.
Det er forståelig at skolen skal gå langt i å tilrettelegge for tilpasset fysisk aktivitet, men en kan ikke ha en så rigid tolkning av paragrafen at de som skal ha fritak ikke får dette.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg er enig med representanten i at det selvsagt skal tas hensyn til og legges til rette for elever med helseutfordringer, enten det dreier seg om kroniske lidelser som ME og spiseforstyrrelser eller andre forhold. Jeg synes imidlertid ikke det er urimelig at det skal mye til for å få helt fritak fra kroppsøvingsfaget.
Kroppsøvingsfaget er en viktig del av grunnopplæringen. Læreplanen i kroppsøving gir skolene stort handlingsrom i valg av læringsaktiviteter og arbeidsmetoder. Tilrettelagt opplæring skal møte hver elev der han eller hun er. Det er dessuten viktig at vi har regler som får skolene til å strekke seg langt for å tilrettelegge best mulig for elevene. I norsk skole må hovedprinsippet være at elevene skal få den støtten de behøver for å kunne gjennomføre opplæringen, framfor fritak. Dette gjelder i alle fag og for alle elever.
Dagens regler skal ivareta hensynet både til enkeltelevers individuelle behov og forutsetninger, og at kroppsøving i utgangspunktet skal være et obligatorisk fag. De aller fleste elever skal kunne ha kroppsøving, noen behøver tilrettelegging og fritak fra vurdering, og noen helt få må ha fritak fra opplæringen for at det ikke skal være til skade for dem.
Kroppsøvingsfaget skal motivere til en aktiv livsstil og bidra til god helse. Vi fornyer nå alle fagene i skolen, også kroppsøvingsfaget. Det skal fortsatt være bredt sammensatt og praktisk, og bidra til livslang bevegelsesglede. Jeg ønsker at det nye faget skal vektlegge ulike aktiviteter, lek og øving, og at elevene skal oppleve et mer variert fag. Elevene skal også reflektere og tenke kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse. Forslag til nye læreplaner sendes på høring om kort tid. De skal etter planen fastsettes denne høsten og tas i bruk fra skolestart høsten 2020.
Dessverre vil noen elever, av ulike grunner, ikke kunne gjennomføre vanlig opplæring i kroppsøvingsfaget. Dette er ivaretatt gjennom ulike unntaksregler. For det første er det en regel om rett til tilrettelagt opplæring og fritak fra vurdering med karakter. Denne regelen gjelder både for elever i ungdomsskolen og i videregående skole. Regelen sier at elever som ikke kan følge opplæringen i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagt opplæring så langt det er mulig. Hvis den tilrettelagte opplæringen ikke kan vurderes med karakter, kan eleven få fritak for vurdering. For det andre finnes det for elever i videregående en egen regel om fritak fra all opplæring i faget. Etter den regelen kan elever få fritak fra all opplæring dersom det å delta vil være til skade for eleven. Det er strenge vilkår for et slikt fritak, og et alternativ til fritak fra opplæringen er tilrettelagt opplæring og fritak for vurdering. Det er rektor som fatter avgjørelsene om fritak og rektor må selvsagt ha tilstrekkelig informasjon for å kunne fatte en riktig beslutning om tilrettelegging eller fritak.
Vedtaket kan påklages. Tilsvarende regler gjelder også for elever i friskoler.
Fritak for all opplæring i kroppsøving krever at eleven gjennom en legeerklæring dokumenterer at å delta i all type ordinær eller tilrettelagt opplæring i faget er til skade for han eller henne. Fritaket gjelder hele faget og hele skoleåret. Det er ikke noe i verken forskriften eller veiledningsmaterialet som gjør forskjell mellom diagnoser, typer funksjonsnedsettelser eller lignende. Det avgjørende er om elevens situasjon gjør det skadelig å være med på enhver form for opplæring i kroppsøvingsfaget.