Torstein Tvedt Solberg (A): Vil statsråden ta de nødvendige grep slik at barn og ungdommer med «usynlige» kroniske lidelser som ME og spiseforstyrrelse enklere kan få fritak for opplæring i kroppsøvingsfaget når det ikke er medisinsk tilrådelig for dem, og tilrettelagt fysisk aktivitet gjør dem sykere?
Begrunnelse
I dag omtales muligheten for fritak i forskrift til Opplæringsloven § 1-12 «Fritak fra opplæring i kroppsøving». For elever i ungdomstrinnet åpnes det ikke for fritak for opplæring, kun fritak for vurdering. I videregående opplæring åpner forskrift til opplæringsloven også for fritak for deltakelse. Gjennom skriv fra Utdanningsdirektoratet 8-2012 er det gitt en merknad til § 1-12 som ber skolene og rektor håndheve bestemmelsen i Opplæringsloven på en unødvendig streng og rigid måte.
I dette tilfelle er det snakk om kronisk syke barn og ungdommer som blir sykere om de blir tvunget til fysisk aktivitet. Tilbakemeldinger jeg har fått fra foreldre, elever og deres interesseorgansiner, som Norges ME-forening, er at denne bestemmelsen i dag bidrar til stor frustrasjon, unødvendig mye arbeid og nye nederlag for allerede syke barn. De opplever det også krenkende at Utdanningsdirektoratets skriv legger sterke føringer for at skole ved rektor og kroppsøvingslærer får innsyn i medisinske opplysninger som skolen ikke har kompetanse til å vurdere. I praksis er det slik at ungdommer, som ofte har mistet mye av barne- og ungdomstid til sykdom, har en unødvendig merbelastning i å måtte blottstille seg for kolens rektor og kroppsøvingslærer på en slik måte.
Jeg vil be statsråden vurdere om Utdanningsdirektoratet kan justere merknaden til § 1-12 i Opplæringsloven slik at en i større grad tar hensyn til barn og ungdommer med «usynlige» kroniske lidelser som ME og spiseforstyrrelser.
Det er forståelig at skolen skal gå langt i å tilrettelegge for tilpasset fysisk aktivitet, men en kan ikke ha en så rigid tolkning av paragrafen at de som skal ha fritak ikke får dette.