Begrunnelse

I 2007 tok Danse- og teatersentrum initiativet til en samordnet, nasjonal arkivpolitikk på scenekunstfeltet. Fra 2008 til 2011 har de, med prosjektstøtte fra Norsk kulturråd, bygget opp en databaseløsning spesialtilpasset scenekunstens hybridarkiver. Løsningen er laget av et norsk firma og bygget på åpen kildekode.
Sceneweb dekker hele scenekunstfeltet, fra enkeltkunstnere til scenekunstkompanier og institusjonsteatre. I over ti år har de digitalisert og lagt inn arkivmateriale fra privatteatre, institusjonsteatre og frie scenekunstkompanier som har det. I tillegg har de etablert et samarbeid med Nasjonalbiblioteket om dokumentfangst via pliktavleveringsordningen. Arkivet inneholder per i dag 80 000 objekter (forestillinger, spillesteder, personer, originalverk) fra nærmere 170 givere og er det eneste som gir en samlet fremstilling av det norske scenekunstfeltet og dets historie.
Scenewebs database og formidlingsløsning har et stort potensiale som samlende oppslagsverk for norsk scenekunsts historie og samtid. Manglende ressurser til registrering, vedlikehold og videreutvikling gjør imidlertid at formidlingen av innholdet er betraktelig dårligere enn potensialet tilsier og at materialet de mottar fra giverne hoper seg opp. De har lenge etterlyst politisk vilje til å ivareta og videreføre det store og verdifulle arbeidet som har blitt gjort med arkivet så langt.
I Granavolden-erklæringen sier regjeringen at den vil "Videreføre arbeidet med digital formidling av kunst og kultur" (kapittel 10), "styrke arbeidet med digitale plattformer" (under "Språk, bibliotek og litteratur") og "legge bedre til rette for digitalisering av arkivsektoren og formidlingsvirksomheten" (under "Museer og kulturarv").
Når det gjelder ivaretagelsen av den immaterielle kulturarven på scenekunstfeltet, er det kun et initiativ som ivaretar dette samlet, Danse- og teatersentrums Sceneweb.no.