Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1166 (2018-2019)
Innlevert: 07.03.2019
Sendt: 07.03.2019
Besvart: 14.03.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Hvor mange av de videregående skolene i Norge er det som har et fullverdig studiespesialiserende tilbud innen realfag og fremmedspråk?

Begrunnelse

Vi er kjent med at mange videregående skoler i Norge, spesielt i distriktene, ikke har hva vi kaller et fullverdig tilbud innen studiespesialisering. Når elever ikke får anledning til åta de fagene de har lyst til, og som de trenger for videre studier på universitets- og høyskolenivå virker dette svært hemmende for elevene.
Med fullverdig tilbud menes et reelt tilbud, hvor det annonserte tilbudet faktisk gjennomføres, og ikke avlyses på grunn av for få påmeldte elever og lignende.
Riktige fagkombinasjoner er avgjørende for studiemulighetene. Nå ser vi at elevenes muligheter innskrenkes på grunn av små videregående skoler med få fag.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Opplæringsloven § 13-3 fastslår at det er fylkeskommunen som har ansvar for videregående opplæring. Fylkeskommunen skal sørge for å oppfylle retten til videregående opplæring for ungdom og voksne som bor i fylket. Fylkeskommunen skal planlegge og bygge ut sitt tilbud om videregående opplæring ut i fra nasjonale mål, ønskene til søkerne og samfunnets behov for videregående opplæring.
Innenfor gjeldende lover og regler har fylkeskommunene stor frihet til å avgjøre skolestruktur, fagtilbud og andre forhold knyttet til videregående opplæring. Videre er det slik at fylkeskommunen må sikre at deres tilbud kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Antallet programområder og fagkombinasjoner er svært mange, også innenfor studieforberedende utdanningsprogram. For eksempel kan det gis opplæring i 43 språk. Fylkeskommunene må derfor årlig foreta vurderinger av hvilke tilbud som vil kunne tilbys på de ulike skolene for å gi et godt tilbud ut fra søkernes ønsker, samfunnets behov og nasjonale mål.
Fag- og timefordelingen gir noen føringer for hvilke fag elever på studiespesialiserende skal ha: Kravet til fordypning er at elevene må ha minst fire programfag fra sitt eget programområde. I tillegg til det kan de velge to programfag til, enten fra sitt eget programområde eller fra et annet. Elever på studiespesialiserende skal også som hovedregel ha ett annet fremmedspråk som fellesfag, og de skal tilbys det samme faget over to år.
Det betyr at skolene må ha et fagtilbud som er bredt nok til at elevene kan oppfylle dette kravet.
Det finnes statistikk og informasjon om skoler og elevtall blant annet på Utdanningsdirektoratets hjemmesider, men nasjonale myndigheter samler ikke inn tall som sammenligner tilbud utover i året. I skoleåret 2018–19 er det 415 videregående skoler i Norge, og ved 344 av disse tilbys det studiespesialisering. 344 er antall skoler med elever registrert på det gjeldende programmet i inneværende skoleår.
Det er som nevnt mange fagkombinasjoner å velge mellom innenfor studieprogrammet studiespesialisering, men grovt sett velger elevene fordypning (programområde) innen enten realfag eller språk, samfunn og økonomi. På Utdanningsdirektoratets nettsider finnes også oversikt over hvilke programområder og fag det er registrert elever på hvert skoleår, og ved hvilke skoler.
Oppsummert er det slik at det ikke innhentes en årlig statistikk for forholdet mellom hvilke studieprogrammer, programområder og emner som tilbys ved søknadsfristen på våren og hvilke tilbud som til slutt gjennomføres, men det er mulig å gå inn på Utdanningsdirektoratets sider for å undersøke programområder og fag som tilbys ved skoler og i fylkeskommuner som er av interesse.