Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1215 (2018-2019)
Innlevert: 13.03.2019
Sendt: 14.03.2019
Besvart: 20.03.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Er statsråden enig i at utviklingen i energibransjen går mot flytende vindkraft til havs og bort fra enorme kraftverk i norsk natur, og vil statsråden lytte til fylkestinget i Hordaland som i september 2018 ba om at Hordaland tas ut av den nasjonale vindkraftrammen?

Begrunnelse

«Hordavind» i Nordhordland kan bli Europas største vindkraftverk på land, dersom planene som nylig ble sendt til NVE blir realisert. Anlegget vil dekke 65,3 kvadratkilometer i fjellområder i Modalen, Masfjorden og Lindås, med 235 vindturbiner som er mellom 200 og 250 meter høye.
Turbinene vil være synlige på 50 kilometers avstand, og det vil bli bygget 180 kilometer med veier inn i fjellheimen. Kostnaden på anlegget vil være 12 til 14 milliarder kroner. Miljødirektoratet har gått imot at områdene skal åpnes for vindkraftverk.
Samtidig med planer for enorme vindkraftanlegg i den norske fjellheimen skjer det en rivende utvikling innen flytende vindkraft til havs. Norsk industri står allerede for 5 prosent av det globale markedet for tjenester og teknologi til flytende havvind, og har et mål om å doble sin markedsandel.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Jeg er enig i at utviklingen innen vindkraft til havs er spennende og at Norge bør ta en rolle i denne utviklingen. Rask teknologiutvikling har gitt fallende kostnader innen bunnfast vindkraft, som er bygd ut i stor skala, særlig i landene rundt Nordsjøen.
Flytende vindkraft har ikke kommet like langt i utviklingen. Det er bare bygd ett kraftverk globalt i tillegg til noen pilotturbiner. Dette er imidlertid en teknologi som også er interessant sett med norske øyne, både med tanke på at store deler av våre havområder er for dype for bunnfast vindkraft, og som en eksportnæring. Norske leverandørbedrifter har høy kompetanse innen flytende løsninger, for eksempel knyttet til fundamenter og maritime operasjoner.
Olje- og energidepartement forbereder nå åpning av ett eller to områder for vindkraft til havs. Dette vil legge til rette for produksjon av vindkraft i norske havvområder dersom dette er lønnsomt. Likevel mener jeg det i dag ikke er grunnlag for å fremme flytende vindkraft som et alternativ til vindkraft på land. Også innen vindkraft på land har det vært store kostnadsreduksjoner, og næringen ser nå ut til å bli lønnsom uten subsidier.
I en situasjon der interessen for å bygge ut vindkraft på land er stor, mener jeg det er viktig med en nasjonal ramme for å bedre styre utviklingen fremover. Dette vil gi oss et nasjonalt helhetsblikk utover å behandle hvert enkelt prosjekt for seg. Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft skal også bidra til et oppdatert og sammenstilt kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraft.
Formålet med nasjonal ramme er å styre søknader om ny vindkraft til områder som på forhånd er vurdert som mest egnet. Dette styrker også grunnlaget for å unngå konflikter med de viktigste naturområdene, og ta betydelig hensyn til tema som reindrift, reiseliv og friluftsliv. Dette vil bedre grunnlaget for konsesjonsbehandlingen der virkningene av de enkelte prosjektene fortsatt vil bli vurdert i detalj. Det skal generelt være vanskeligere å få konsesjon utenfor de utpekte områdene.
NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft er et faglig råd og vil etter planen bli lagt fram 1. april. Jeg legger opp til å sende forslaget på høring før rammen blir fastsatt, og håper Hordaland fylkeskommune vil fremme sitt syn i den forbindelse. Jeg er opptatt de ulike interessene kommer godt fram i forbindelse med høringsrunden. Kommuners og fylkeskommuners syn på NVEs forslag vil være viktige i den videre prosessen.