Svar
Monica Mæland: Det følger av dagens kommunelov § 41 nr. 2 at tap av inntekt og utgifter som følge av et kommunalt tillitsverv, skal erstattes opp til et visst beløp per dag. Det er kommunestyret selv som fastsetter beløpene, og det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap.
Kommunestyret kan ikke vedta bestemmelser som innskrenker en rettighet den folkevalgte har krav på etter loven. Det kommunestyret kan vedta er satsene for erstatningen for tapt inntekt og andre utgifter, og vurdere om den tapte inntekten er tilstrekkelig sannsynliggjort.
Spørsmålsstillerens sitat fra NOU 1990: 13 er fra beskrivelsen av gjeldende rett før dagens kommunelov ble vedtatt, men reglene ble i stor grad videreført. I utvalgets forslag, som i all hovedsak fikk tilslutning fra departementet, er det gitt noen nærmere føringer om når det kan kreves dekket tapt arbeidsinntekt, se NOU-en side 195:
"Utvalget har foreslått en bestemmelse som gir kommunestyret/fylkestinget myndighet til å fastsette maksimumsbeløp for erstatningen. Det overlates også til kommunestyret og fylkestinget selv å avgjøre om det skal være forskjellige satser for legitimerte og ulegitimerte krav. Utvalget forutsetter imidlertid at det fortsatt skal kunne gis erstatning både for legitimerte og ulegitimerte tap.
Etter dagens regler ligger det også en begrensning i at det bare er tap i ordinær inntekt som skal dekkes. Tap av forventet overtidslønn kan som nevnt ikke dekkes, og heller ikke annen forventet ekstrafortjeneste.
Dette er, etter utvalgets vurdering, en begrensning som kan ramme nokså tilfeldig, både med hensyn til hvilke personer som får en erstatning for hva, og hva som skal til for at den enkelte skal få det. Det kan få en helt tilfeldig og utilsiktet betydning om møter legges til dagtid eller kveldstid. Det skaper videre tilfeldige forskjeller mellom offentlig ansatte som beholder lønnen, men som kanskje må ta igjen ugjort arbeid på fritiden og dermed mister muligheten til å ta annet ekstraarbeid, og selvstendige næringsdrivende som f.eks. advokater og leger."
Hovedregelen er at dersom den folkevalgte må ta fri fra jobben, og får redusert inntekt fordi arbeidstiden må benyttes til folkevalgte verv, så skal inntektstapet erstattes opp til et visst beløp per dag.
Inntekt i bestemmelsens forstand er ikke utelukkende begrenset til lønnsinntekt i ordinære ansettelsesforhold. Når det gjelder hva tapt arbeidsinntekt er for de som ikke er lønnsmottakere, så kan det være uklart og problematisk å beregne hvilket inntektstap som foreligger når den folkevalgte "må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta tillitsvervet". Det må i de tilfellene foretas en konkret vurdering, og det på bakgrunn av at loven åpner for at ulegitimerte tap også skal dekkes.
Stortinget vedtok i 2018 en ny kommunelov, som trer i kraft høsten 2019. I forarbeidene til ny kommunelov (Prop. 46 L 2017–2019 side 120) beskrives gjeldende rett, altså situasjonen etter dagens lov, slik:
"Folkevalgte som er uten fast lønnet arbeid, som for eksempel hjemmeværende, pensjonister og studenter kan ha krav på erstatning for tapt inntekt. Dersom de har tap i inntekt ved at de må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta tillitsvervet, kan disse få erstattet inntektstapet. Tap i inntekt som følge av at de må forsømme slike ordinære gjøremål lar seg imidlertid vanskelig legitimere. I slike tilfeller er det krav om at tapet må være sannsynliggjort. Dersom studiene forsømmes som følge av vervet, vil en student kunne få erstatning for tapt inntekt. På tilsvarende måte vil en hjemmeværende eller pensjonist som må utføre sitt verv som tillitsvalgt til samme tid som sine ordinære gjøremål, ha rett til slik erstatning."
Det vanlige i dag er at kommunen utbetaler erstatning etter satsene for ulegitimert tap, dersom det ikke er faktisk tapt arbeidsinntekt som enkelt kan dokumenteres. I departementets rundskriv H-2097 Kommunelovens regler om arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter og økonomisk tap til folkevalgte punkt 2.6 står følgende om skillet mellom legitimerte og ulegitimerte tap: Legitimert tap er den lønnen arbeidsgiveren bekrefter at arbeidsgiveren taper, eller tapet en næringsdrivende kan påvise at hans fravær for å ivareta vervet som folkevalgt fører til.
For at den folkevalgte skal få dekket tap som ikke er legitimerte, er det krav om at inntektstapet sannsynliggjøres. Det er i utgangspunktet opp til kommunen i det enkelte tilfellet å avgjøre om tapet er tilstrekkelig sannsynliggjort. I KS' veileder Økonomiske vilkår for folkevalgte viser KS til eksemplet med pensjonisten som hver onsdag fisker for salg. Dersom han må i et møte i et folkevalgt organ den dagen, vil han kunne lide et økonomisk tap som kan gå inn under begrepet "ulegitimerte tap".
I en eldre sak fra 1996 uttalte departementet at "tap av inntekt" også innebærer annet inntektstap. Hensynene som ligger bak en kompensering av f.eks. hjemmeværende, er at den verdiskaping de står for i form av husarbeid, skal verdsettes på samme på samme måte som verdiskapning i form av vanlig lønnsarbeid. Dersom en lønnsmottaker får full lønn også når vedkommende deltar i møter i folkevalgte organer, men må ta igjen det forsømte arbeidet i fritiden, så skal det ikke ytes erstatning. Tap av fritid skal ikke erstattes.
I en annen tolkningssak fra 1996, som handlet om en students krav om erstatning for tapt arbeidsinntekt, uttalte departementet at det er et vilkår at man har lidt et tap for å få rett til erstatning for tapt inntekt etter § 41 nr. 2. Studenter skal ha erstatning for tapt inntekt, dersom den studerende folkevalgte kunne sannsynliggjøre at studiene måtte forsømmes på grunn av vervet som folkevalgt. Satsen skal som nevnt settes av kommunestyret selv.