Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1242 (2018-2019)
Innlevert: 15.03.2019
Sendt: 18.03.2019
Besvart: 25.03.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Skal Norge utnytte digitaliseringen offensivt trengs klare rammer og åpenhet, slik at vi kan ha tillit til teknologien. For nesten to år siden stemte regjeringspartiene ned et forslag om å sikre åpenhet om algoritmer som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller samfunnet.
Nå som digitaliseringen har fått en egen statsråd, vil regjeringen snu og støtte et slikt forslag?

Begrunnelse

Viser til behandlingen av nasjonal transportplan og følgende forslag fra Arbeiderpartiet:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for og hvem som eventuelt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: I etterkant av behandlingen av NTP i 2017, som Eirik Sivertsen viser til, har Norge fått ny personopplysningslov som implementerer EUs personvernforordning. Forordningen gir blant annet rett til informasjon ved individuelle automatiserte avgjørelser. Datatilsynet skriver i sin rapport "Kunstig intelligens og personvern" fra 2018 at personvernforordningen innebærer at behandlingsansvarlige må gi så mye informasjon som er nødvendig for at den registrerte skal kunne bruke sine rettigheter. Dette betyr at en avgjørelse må forklares slik at den registrerte kan forstå resultatet.
I følge Datatilsynet betyr ikke en slik rett til forklaring nødvendigvis at "den svarte boksen" – det vil si selve algoritmen – må åpnes. Forklaringen må imidlertid gjøre den registrerte i stand til å forstå hvorfor en avgjørelse ble som den ble, eller hva som må endres for at avgjørelsen skal bli annerledes. Det må gis informasjon om hvordan den registrerte kan angripe avgjørelsen, enten ved å klage eller ved å kreve menneskelig inngripen. Foreløpig har vi ikke så mye praktisk erfaring med dette, siden regelverket fortsatt er relativt nytt.
Samtidig har utviklingen innen kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes internett gjort at spørsmålet om innsyn i, og forklaring på, automatiserte avgjørelser er blitt enda mer aktuelt – men også mer komplisert.
Regjeringen har derfor sagt at vi vil utarbeide en helhetlig nasjonal strategi for kunstig intelligens i løpet av 2019. Jeg mener det er avgjørende at vi har en etisk og ansvarlig tilnærming til kunstig intelligens. Derfor vil en nasjonal strategi for kunstig intelligens både adressere de mulighetene som kunstig intelligens gir, men også etiske problemstillinger, personvern og IKT-sikkerhet. Åpenhet rundt algoritmer er en viktig del av dette.
I arbeidet med strategien vil vi ha en bred og involverende prosess for å få innspill, blant annet til hvordan vi best kan arbeide for etisk og ansvarlig kunstig intelligens i Norge. I tillegg deltar Norge allerede i viktig arbeid i en rekke internasjonale fora, blant annet EU og OECD. Her arbeider vi for en felles forståelse for hvordan vi kan utnytte de mulighetene som ligger i kunstig intelligens og maskinæring på en måte som sikrer åpenhet og tillit. Transparens både i teknologi og forretningsmodeller er viktige temaer, og de rammene som settes for dette internasjonalt vil også få betydning for våre nasjonale initiativer.