Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1260 (2018-2019)
Innlevert: 18.03.2019
Sendt: 19.03.2019
Besvart: 22.03.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Har arbeidsministeren oversikt over hvor mange personer som står i fare for å miste retten til AAP før de har fullført et utdanningsløp, og hvor mange kommer til å miste denne retten i de utdanningsløpene de nå står i?

Begrunnelse

I Dagsavisen 18. mars 2019 kan man lese om en kvinne som ikke får støtte til å fullføre utdannelsen på grunn av endringen i reglene. I 2014 innvilget NAV et utdannelsesløp på seks år som del av hennes aktivitetsplan. Planen var å ta en treårig utdannelse over seks år fordi helsen var for dårlig til å ta den på tre år. Hun begynte i august 2014 og skal etter planen ha vært ferdig i juni 2020. Nå har kvinnen fått vedtak om at hun mister ytelsen sin seks måneder før hun er ferdig med utdannelsen. Tiltakspenger vil for henne bety en halvering av inntekt. I saken uttaler avdelingsdirektør ved NAV at det 1. januar 2018 ble innført en toårsgrense på hvor lenge en person kan få arbeidsavklaringspenger ut over maksimal stønadsperiode og at det ikke er rom for å bruke skjønn i dette tilfellet fordi loven er helt klar. Regjeringens innstramming i AAP-regelverket har gjort at mange faller ut av ordningen før det er avklart om de kan arbeide eller skal over på uføretrygd. Endringene, gjeldende fra 1. januar 2018, innebærer stønadsperioden ble kortet ned fra fire til tre år, og med en øvre mulighet til å forlenge i to år ut over stønadsperioden.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: De nye reglene om unntak fra maksimal stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i inntil to år gjelder fra 1. januar 2018 også for de som ved inngangen til 2018 hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år eller mer, jf. overgangsregler gitt ved lov 16. juni 2017 nr. 43. Dette innebærer at arbeidsavklaringspengene blant annet kan forlenges i inntil to år for mottakere som deltar på opplæringstiltak, jf. folketrygdloven § 11-12 tredje ledd. For unntaket fra bestemmelsen om maksimal varighet for deltakere på opplæringstiltak er det tilstrekkelig at et opplæringstiltak er påbegynt. Begrunnelsen for dette unntaket er nettopp å hindre avbrudd i gjennomføringen.
Det var ved utgangen av februar 2019 rundt 7 000 personer som mottok arbeidsavklaringspenger og som var registrert med "utdanning" hos Arbeids- og velferdsetaten. Utdanningsløpet for denne gruppen følger som oftest skoleåret. Det innebærer at de fleste vil fullføre utdannelsen i løpet av juni, mens oppstart i de aller fleste tilfeller vil være august. Antallet mottakere i februar gir derfor et godt bilde av beholdningen i løpet av året.
Av totalt 7 000 mottakere av arbeidsavklaringspenger med "utdanning" er det om lag 1 350 personer hvor gjeldende vedtak om arbeidsavklaringspenger løper ut før endt utdanning. Rundt 1 060 av disse er fortsatt i ordinær periode og vil derfor kunne få forlenget vedtak med inntil to år etter folketrygdloven § 11-12.
De resterende 290 mottakerne er allerede innvilget arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen. 83 mottakere av disse 290 er i første år etter unntaksbestemmelsen og vil kunne få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger med ytterligere ett år. De resterende 204 personene er i sitt andre år etter unntaksbestemmelsen og har planlagt slutt på utdanning etter at toårsperioden med unntak for arbeidsavklaringspenger utløper. Disse vil ikke ha rett på arbeidsavklaringspenger, men vil etter en vurdering av det enkelte tilfelle kunne ha rett på tiltakspenger under fullføringen av utdanningen.