Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1270 (2018-2019)
Innlevert: 20.03.2019
Sendt: 20.03.2019
Besvart: 26.03.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Dersom en bedrift har deler av arbeidsstokken permittert og får inn ordre som de i god tid på forhånd vet gir økt aktivitet, hvor stort må omfanget av ekstra arbeid være for at det skal utføres av de permitterte, og ikke gjennom overtid for de som ikke er permittert?

Begrunnelse

Permittering innebærer at en eller flere ansatte midlertidig, helt eller delvis blir løst fra arbeidsplikten, fordi virksomheten har besluttet å redusere eller stanse driften. For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn. Forhold som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften, ikke den ansatte. Nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Forutsetningen ligger i at behovet vil være av midlertidig art.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Permitteringsordningen er et virkemiddel som hjelper arbeidsgivere og arbeidstakere gjennom perioder med midlertidig mangel på arbeid. Ved permitteringer løses arbeidsgiverne midlertidig fra lønnsplikten, mens arbeidstakerne fritas fra arbeidsplikten. Partene er for øvrig bundet av arbeidsavtalen. Det betyr bl.a. at arbeidstakerne har plikt til å gjenoppta arbeidet når arbeidsmangelen opphører. Dermed unngås oppsigelser, samtidig som virksomhetene kan beholde nødvendig kompetanse.
Selve permitteringsinstituttet og bestemmelser om arbeidsgivers adgang til å permittere er framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Bestemmelsene om permittering bl.a. i hovedavtalen mellom LO og NHO har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område. Det er dermed ingen lover eller forskrifter som gir regler om vilkårene for å benytte permitteringer.
Det som er regulert i lov, er bestemmelser om lønnsplikt under permittering, og om rett til dagpenger under permittering. Dette regelverket hører inn under Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde.
Lov om lønnsplikt under permittering fastslår at arbeidsgivere som hovedregel har plikt til å betale lønn til de permitterte de første 15 dagene av en permitteringsperiode. Deretter fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikt i en periode på inntil 26 uker i løpet av 18 måneder. I den perioden arbeidsgiverne er fritatt fra lønnsplikt kan de permitterte arbeidstakerne motta dagpenger under permittering etter reglene i folketrygdloven kapittel 4. De generelle vilkårene for rett til dagpenger må være oppfylt, og permitteringen må dessuten skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke, jf. folketrygdloven § 4-7.
Etter § 7-3 i den gjeldende hovedavtalen mellom LO og NHO, må det foreligge en "saklig grunn" for permitteringen. Hva som regnes som saklig grunn følger av praksis etter hovedavtalen og annen ulovfestet rett, og ikke av regelverk som hører inn under Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde. Det kan ikke utelukkes at det er grunnlag for å opprettholde permitteringer for deler av arbeidsstokken, selv om det er behov for overtidsarbeid for de arbeidstakerne som ikke er permitterte. Fordi representantens spørsmål gjelder forhold som ikke følger av regelverk under Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde, kan jeg ikke gi noe nærmere svar enn dette.