Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1306 (2018-2019)
Innlevert: 25.03.2019
Sendt: 26.03.2019
Rette vedkommende: Digitaliseringsministeren
Besvart: 03.04.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Vil statsråden ta initiativ overfor Telenor for å få dem til å sikre alternativ nettilgang før vedlikehold/feilretting av kobbernettet avsluttes?

Begrunnelse

Undertegnede har fått flere henvendelser fra innbyggere som er bosatt på steder i Rogaland, som frykter at de mister nettilgang dersom det oppstår feil i nettet. Grunnlaget for frykten er at de har sin nettilgang gjennom kobbernettet, en gammel teknologi, og at de har fått brev fra Telenor om at selskapet, med virkning fra 1. mai 2019, ikke vil utføre feilretting og/eller utvikling av feil som oppstår. I endel av disse områdene er det ikke stabil tilgang på mobilnett. Innbyggerne sier at de selvfølgelig er innstilt på å følge med på digitaliseringen av samfunnet, og de viser til at de ikke lenger har Landpostbud, men digipost. At de ikke kommuniserer direkte med fastlegekontoret, men bruker nettet for oppfølging som f.eks. timeavtaler og fornyelse av resepter o.l. Barna bruker nettbaserte læringsplattformer og leverer hjemmeoppgaver via nettløsning. Også hjemmetjenestene fra kommunene blir stadig mer digitaliserte. I brevet fra Telenor viser de til at de har startet på sin "moderniseringsreise", men at det i sin ytterste konsekvens betyr at de ikke vil garantere innbyggerne bredbånd. Dette finner innbyggerne urimelig i og med at de har vært med å finansiere oppgradering av sentralen, har betalt et etableringsgebyr og kjøpt inn utstyr, levert av Telenor, for å få tilgang til Internett. Det eneste tilbudet de får, er å fortsette å betale full avgift, og kunne si opp avtalen uten å betale gebyr. Reaksjoner av lignende art har vi også sett i medier i andre deler av landet. Ifølge regjeringen foregår utbygging av høyhastighetsnett i rekordtempo, men noen områder er ikke kommersielt utbyggbare, og de blir da stående igjen i "digital skygge".

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Jeg er enig med representanten i at den økende digitaliseringen i samfunnet innebærer at innbyggere og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Jeg har derfor forståelse for den bekymringen enkelte innbyggere og bedrifter opplever når de blir varslet om at Telenor vil stoppe feilretting på kobbernettet.
Norge har i dag generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse (2018), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer). Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 prosent av husstandene, og var på i overkant av 80 prosent av landarealet per første halvår 2018.
Bredbåndspolitikken er markedsbasert og teknologinøytral, slik den har vært i flere tiår, også under den rødgrønne regjeringen. Myndighetenes viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer gjennom å legge til rette for effektiv konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Det gode bredbåndstilbudet vi har for landet sett under ett, er et resultat av denne markedsbaserte og teknologinøytrale bredbåndspolitikken. Det er de kommersielle aktørene som i hovedsak beslutter hvor det skal bygges ut. Det er fri etablering, og tilbyderne har også anledning til å legge ned bredbåndstilbud dersom det ikke bærer seg økonomisk, med de varslingsfrister som føler av loven. Dette gjelder selvsagt også Telenor.
I tillegg til de private investeringene fra markedsaktørenes side, bidrar staten med midler der markedet ikke strekker til. Nivået på tilskuddsmidler i 2019 er høyere enn på mange år. Fra og med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret, slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet. Rogaland har fått økt ramme i 2019 sammenliknet med i 2018 både i kronebeløp og i prosent av den totale tilskuddspotten. I 2018 fikk Rogaland en ramme på 5,2 millioner kroner, eller 3,5 prosent av den totale bevilgningen på 149,7 millioner kroner mens fylket i 2019 fikk en ramme på 7,7 millioner kroner eller 3,9 prosent av den totale bevilgningen på 199,7 millioner kroner. Midlene kan fylkeskommunen bruke til utbygging av bredbånd til de husstandene i fylket som står i fare for miste bredbåndstilgangen som følge av kobbersanering.
Telenors varslede nedleggelse av kobbernettet innebærer en stor omveltning for norske telefoni- og bredbåndskunder. Kobbernettet har inntil nylig vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Jeg har forståelse for at det over tid kan være behov for å fase ut gammel teknologi, men mener at det er svært uheldig hvis dette fører til at tilbudet til innbyggere og næringsliv i en periode blir dårligere.
Jeg vil understreke at alle husstander som i dag har telefontjeneste over kobberlinjen, og som mister denne tjenesten når kobbersaneringen gjennomføres, skal sikres en alternativ telefonitjeneste som følge av Telenors plikt til å levere taletjenester. Telenor kan altså ikke la være å rette feil i kobbernettet dersom selskapet ikke har et erstatningsprodukt på plass eller det allerede finnes et tilstrekkelig godt alternativ som kunden kan benytte seg av. Telenor har ikke leveringsplikt på bredbånd, men det er likevel viktig at kundene som i dag har bredbånd over kobbernettet, og som ikke har et annet alternativ i markedet, bistås godt av Telenor. Jeg forventer at selskapet gir tilstrekkelig god informasjon til kundene om prosessen, slik at den ikke fører til unødig uro og bekymring.
Både departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er i dialog med Telenor om saken og følger utviklingen nøye. Jeg har selv nylig tatt opp saken i møte med Telenors ledelse og understreket at interessene til de kundene som blir berørt må ivaretas på en god måte. Jeg viser i tillegg til at Nkom 29. mars i år sendte et brev til Telenor, hvor myndigheten ber selskapet om å redegjøre bedre for hva som skjer når selskapet moderniserer nettet, og hvilke rettigheter kundene har.